Redigerer Parthenon (avsnitt)

== Konstruksjon ==

[[Fil:Karte Athen MKL1888.png|thumb|Kart over antikkens Athen med Parthenon sentralt.]]
Etter [[Perserkrigene|persernes ødeleggelser]] startet gjenoppbyggingen av [[Athen]], først under [[Themistokles]], [[Aristeides]] og [[Kimon]]. Men den viktigste var [[Perikles]] som overgikk dem alle. Han var den ledende athenske politikeren på 400-tallet f.Kr.

Under de tredve årene Perikles hadde ledelsen, ble en rekke bygninger reist: Parthenon og Propylaia på Akropolis, Stoa Poikele og [[Hefaisteion]]tempelet på [[Athens agorá|agorá]], Odeion ved Akropolis' fot, og mange flere. For alle byggverkene på Akropolis fikk Perikles' personlige venn billedhoggeren [[Feidias]] både det overordnede konstruksjonsmessige og det direkte kunstneriske ansvaret. Det omfattet blant annet [[skulptur]]dekorasjonene. Parthenon hadde høyeste prioritet blant byggeprosjektene. Bygningens [[arkitekt]]er var [[Iktinos]] og [[Kallikrates]]. Perikles tok sikte på monumenter så perfekte at «fremtiden vil undre seg over oss, slik man i dag undrer seg over oss».<ref>Holland, Tom (2008): ''Perserkrigene'', Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, ISBN 978-82-02-29299-7, s. 344</ref>

Byggingen startet 447 f.Kr. og var ferdig 438 f.Kr., men arbeidet med dekorasjonene fortsatte minst fram til 433 f.Kr. Tempelet ble innviet til [[Panathenaia]] i [[438 f.Kr.]], selv om bygge- og utsmykningsarbeidet varte i fem år til.

Noen av regningene fra byggeprosjektet er bevart, og de viser at den største kostnaden var [[bergart|stein]]transporten til Athen og Akropolis fra [[marmor]]fjellet [[Pentelikon]] omkring 16&nbsp;km mot nord.

Tempelet ble bygget på samme sted som det [[arkaisk tid|arkaiske]] Parthenon, og reist på den utbrente grunnmuren fra en uferdig bygning som ble påbegynt på 480-tallet som et minnesmerke over seieren ved [[Marathon]].<ref>Holland, Tom (2008): ''Perserkrigene'', s. 344</ref> Rester av dette kan sees noen steder rundt tempelet, og de to tidligere bygningene er kjent også fra innskrifter på Akropolis. I arkeologiske verker betegnes de gjerne som Parthenon I (eldst), II (arkaisk) og III (klassisk). Det arkaiske tempelets [[krepidoma]] ble brukt som fundament for det klassiske. Da man valgte å bygge et større tempel ble fundamentet utvidet mot nord.

[[Fil:Parthenon temple at the Acropolis Athens in 2004.jpg|thumb|left|Parthenons vestre fasade er relativt uskadd.]]

Til tross for at [[Hefaisteion]], tempelet på [[Athens agorá|agorá]] viet til [[Hefaistos]], er det mest ''komplette'' bevarte ''[[Søyleorden|doriske]]'' tempelet ble Parthenon i sin tid betraktet som det «vakreste». [[John Julius Cooper]] skrev at

:tempelet ''«nyter sitt rykte som det mest perfekte doriske tempelet som noensinne er bygd. Selv i [[oldtiden]] var tempelets [[arkitektur|arkitektonisk]]e utsøkthet legendarisk, spesielt det utstuderte samspillet mellom [[stylobat]]ets kurver, tempelveggenes avsmalning og [[søyle]]nes [[entasis]]»''.

''Stylobat''et er den flaten som søylene står på. Den kurver seg lett oppover av optiske hensyn. ''Entasis'' refererer til søylenes lette utbuktning oppover, for å oppnå en optisk effekt når man ser mot taket i tempelet. Disse fine kurvene gjør at tempelet ser mer [[symmetri]]sk ut enn det faktisk er.

Målt fra det øverste trappetrinnet er Parthenons mål på 30,80 x 69,62 meter; på det nederste er målene 34 x 73,5 meter. Den indre helligdommen var 19,2 meter bred og 29,8 meter lang, med to indre doriske søylerader, som behøvdes for å støtte opp taket. Lengden på [[cella]] (= hovedrom med kultbilde) tilsvarer 100 [[attisk fot|attiske fot]], hvilket har gitt den navnet Hekatompedon, «Hundre fot». Fundamentet er 1,65 meter høyt, med tre trinn á 0,55 meter. Utvendig måler de doriske søylene 1,9 meter i diameter, og de er 10,4 meter høye. Hjørnesøylene har en noe større diameter. Stylobatene har en oppadgående kurve mot midten med 60 millimeter mot den østre og vestre enden, og 110 millimeter på sidene.

Parthenons arkitektoniske orden er i hovedsak dorisk, og tempelet har 8 × 17 søyler i [[peripteron|peripteralt]] arrangement. Det normale antall for et dorisk tempel i perioden var 6 × 13. Størrelsen på tempelet avgjøres ikke utelukkende av antall søyler, så dette er et uvanlig fravik fra regelen. Men tempelet har også noen [[Søyleorden|joniske]] trekk, som frisen som løper rundt [[cella]]ens utside, og fire joniske søyler i bakre rom. I begynnelsen var det kun dette rommet som ble kalt Parthenon, men senere har navnet blitt brukt på hele tempelet.

Den indre bygningen har en tradisjonell utforming med cella (i Parthenon kjent som ''Hekatompedon''), [[pronaos]] og [[opistodom]].

Arkitektonisk er Parthenon et tempel med de definisjoner [[Walter Burkert]] angir for en gresk helligdom, bestående av ''[[temenos]]'', alter og tempel med kultbilder.<ref>Burkert, Walter (1985): ''Greek Religion'', Harvard University Press, s. 84 &ndash; 92.</ref> og inneholdt tidligere det berømte kultbildet av Athene av [[Feidias]] og et skattkammer med offergaver. Religiøs gresk ofring fant sted ved et [[alter]] under åpen himmel, og Parthenon ble også brukt som skattkammer.