Redigerer Parthenios av Nikaia (avsnitt)

== Biografisk skisse ==
Han ble tatt til fange av under [[de mithridatiske kriger]] mellom [[Romerriket]] og det greske kongeriket [[Pontos (oldtidsrike)|Pontos]], og fraktet til [[Roma]] som krigsfange i 72 f.Kr.<ref>Longus, John Maxwell Edmonds (bidrag): Parthenius, (oversatt av George Thornley og Stephen Gaselee) (1916): [http://books.google.com/books?id=0b2iZ-ry6iYC&pg=PA261&dq=Staphylus&lr=&as_brr=1&ie=ISO-8859-1#PPA261,M1 «Daphnis & Chloe»] og (to bøker i ett bind) [http://books.google.com/books?id=0b2iZ-ry6iYC&pg=PA261&dq=Staphylus&lr=&as_brr=1&ie=ISO-8859-1#PPA261,M1 «The Love Romances Of Parthenius And Other Fragments»]. Original fra Harvard University: G.P. Putnam's Sons. s. 251.</ref> I Roma ble han løslatt og besøkte siden [[Napoli|Neapolis]] hvor han underviste [[Vergil]] i [[gresk]], i henhold til [[Ambrosius Theodosius Macrobius|Macrobius]].<ref>Macrobius, Sat. v. 18.</ref> Han døde en gang etter 79 f.Kr. og en kilde hevder at han levde til [[Tiberius]] ble keiser i 14 e.Kr.

Parthenios skrev [[elegi]]er, særlig dirger, en form for klagesanger benyttet i begravelser. Han forfattet også korte episke dikt. Ingenting av dette er bevart. I kontrast har hans prosaverk ''Erotica Pathemata'' over temaet kjærlighetssorg blitt bevart. Han er tidvis kalt for «den siste av alexandrinerne».