Redigerer Pariahunder (avsnitt)

== Beskrivelse ==
[[Fil:Borneo dogs feeding.jpg|thumb|Pariahunder ([[borneohund]])]]
Pariahunder er hunder som i varierende grad bærer preg av [[domestisering]]. De streifer fritt omkring og har en mer primitiv [[atferd]] enn vanlige [[tamhund]]er, selv om de ofte også er [[kjæledyr]].

Pariahunder har gjennom tusener av år levd i tilknytning til [[menneske]]r, men graden av tilknytning har alltid variert mye. I [[Norge]] vil man trolig kalle slike hunder for ''[[villhunder]]'' eller ''ville [[løshunder]]'', men det er en alt for enkel beskrivelse av det som i mange tilfeller trolig tilhører våre aller eldste hunder hva opprinnelse angår. Flere av dem anerkjennes som [[urhunder]]. Dette er hunder som i varierende grad en gang i tiden har vært domestiserte, men av ukjente årsaker blir mer eller mindre vill igjen. Kun noen få kan imidlertid kalles ordentlig ville. Disse klassifiseres gjerne som dingoer (''C. l. dingo'') og regnes om de eldste typene. Andre er enten halvville eller på andre måter primitive. Mange har et eierskap, men lever som landrase og får ofte lov til formere seg fritt i sitt naturlige [[habitat]].

Av type er pariahunden den eldste hunden vi har, og som sådan viser den en rekke fellestrekk innad i gruppen. Dette er trekk som savner landegrenser. Det mest karakteristisk trekket er at nesten alle ser ut til å ligne slanke spisshunder. Et karaktertrekk er også skrukkene flere av disse hundene har i pannen (selv om de er gjemt av pelsen hos noen av dem), men de har også andre [[anatomi]]ske og eksteriørmessige felles særtrekk. Mange av typene har mer velutviklede tenner enn vanlige hunder. Det er derfor ikke uvanlig at pariahunder på 15&ndash;20&nbsp;kg kan ha [[rovtann|rovtenner]] på størrelse med en velvoksen [[rottweiler]]. De ekte dingoene har gjerne ennå større rovtenner i forhold til størrelsen.

[[Fil:Azawakh K9.jpg|thumb|180 px|right|Velutviklede tenner hos [[azawakh]]{{Byline|T. Bjørnstad}}]]
Pariahunder har gjerne et langstrakt og trekantet hode med spisse trekantede stående eller delvis stående ører. Ørene er gjerne også svært bevegelige sammenlignet med tradisjonelle hunder. Halen har ofte et litt buskete preg, men ikke alltid, og den bæres gjerne enten ringlet over ryggen eller hevet over ryggen som en sigd. Pariahunder er også meget hurtige hunder, og når de løper rettes gjerne halen ut må myndevis. De er mer utholdende enn storparten av myndene, men ikke fullt så hurtige. Når de jakter bruker de både syn, lukt og hørsel like aktivt.

Pelsen er gjerne kort eller semi-kort og alltid slett og enten tett tilligende eller svakt skrånede ut fra kroppen, avhengig av lokasjon. I tempererte strøk utvikler de tett underull [[vinter]]stid, i varme strøk har de kanskje ingen underull. I størrelse varierer de gjerne fra relativt små (ca. 8&nbsp;kg) til mellomstore ( opp mot 25&nbsp;kg). Pariahunder kommer i alle mulige farger, fargekombinasjoner og mønstre, men de fleste har en lys sandfarget til mørk gulbrun og rødgul grunnfarge. Lokale typer kan imidlertid variere fra hvit til sort. Hvite tegninger er uansett vanlig, som oftest i brystregionen og på den nedre delen av benene og ytterst på haletippen.

Det kan se ut som om alle hunder vil ende med et tilnærmet slikt utseende om de får formere seg fritt over lang tid.

=== Atferd ===
{{utdypende artikkel|Primitiv atferd hos tamhund}}
Pariahunder har i mindre grad enn andre blitt påvirket av [[moderne hundeavl]]. Disse vil derfor i større grad vise primitiv atferd. Dette kommer til uttrykk gjennom dyrets mer årvåkne [[instinkt]]er. Overlevelsesinstinktet gjør de mer selvstendige, og de er derfor mer voktsomme, reserverte og skeptiske til folk og ting de ikke har erfaring med enn andre hunder er. Ofte er også jaktinstinktet, morsinstinktet, flokkinstinktet og andre instinkter mer framtredende. Dette kommer ofte til uttrykk i måten dyret oppfører seg og [[kommunikasjon|kommuniserer]] på. De er gjerne mer vokale og har ofte et mer komplekst og variert lydforråd enn andre hunder. [[Kroppsspråk]]et er gjerne mer utagerende og likt ulvens.

Å holde hunder som har en høy grad av generell primitiv atferd krever en rekke hensyn, fordi de ikke oppfører seg som hunder flest, eller rettere sagt slik folk flest foventer at hunder skal oppføre seg. Generell primitiv atferd er typisk for pariahunder og såkalte [[landrase]]r som er utviklet til regulære [[hunderase]]r.