Redigerer Papirmasse (avsnitt)

== Papirmasser==
=== Mekanisk masse ===
[[Fil:Bergisch Gladbach - Papiermühle Alte Dombach 12 ies.jpg|miniatyr|Slipestein med stokkmating utstilt i Tyskland.]]
Det finnes fler typer mekaniske masser. De kalles ofte [[tremasse]]r og anvendes hovedsakelig til fremstilling av [[avispapir]] og [[magasinpapir]]. I Norge er råvaren hovedsakelig [[gran]]. Det kreves mye energi for å male tre til masse. Mekaniske masser gir høyt utbytte og inneholder mye [[lignin]] og finstoff. Ligninet hindrer fibrene i å svelle skikkelig under [[papirproduksjon]] og fører til at at papiret blir svakere og stivere. Lignin har også lett for å gulne i [[sollys]]. Høy andel finstoff gjør at [[opasitet]]en til papiret blir god, noe som er en fordel hvis det skal trykkes på begge sider.

'''Slipmasse''' lages ved at man presser en store [[ved]]kubber uten [[bark]] og [[bast]] mot en sylindrisk hurtigroterende [[slipestein]] samtidig som det tilsettes vann. Denne blandingen av trefibre og vann utgjør [[tremasse]]. Prosessen med å defibrere [[tømmer]] til trefibre ved sliping ble utviklet i [[Tyskland ]] rundt 1840. Tremasse ble første gang produsert i [[1852]].

'''Raffinørmasse''' lages av vedflis som males i en stor [[kvern]] (raffinør). Denne prosessen anvendes i svært liten utstrekning.

'''TMP''' er forkortelse for '''termomekanisk masse'''. TMP er en videreutvikling av raffineringsmetoden. Man varmer flisen før og under raffineringen. Dette myker opp de ytre [[celleveggene]] slik at fibrene blir frigjort uten å være dekket av alt for mye lignin. Dette fører til at den gjennomsnittlige fiberlengden øker og andelen finmaterialer blir mindre enn andre mekaniske masser. TMP brukes mye i [[avispapir]] og [[magasinpapir]].

'''Kjemimekanisk masse''' kalles oftest '''CTMP'''. Det er videreutvikling av TMP hvor man i tillegg til oppvarming [[Impregnering|impregneres]] flisen med en [[kjemikalie]]blanding før maling. Kjemikalieblandingen består av [[natriumsulfitt]] og [[lut]]). Med kjemikalier får man en mykere fiber og øket fiberoverflate, noe som gir høyere styrke og litt dårligere opasitet på det ferdige papiret. Mengden kjemikalier kan varieres; svak blanding krever mer raffineringsenergi og stivere fiber enn sterkere kjemikalieblanding. Anvendes til [[tissue]], [[drikkekartong]], [[tapet]] og lignende.

===Halvkjemisk masse===
'''NSSC''' er forkortelse for ''neutral sulphite semi chemical''. Denne kvaliteten lager man ved å koke [[løvved]]flis under trykk ved 180 [[Celsius|°C]] i ca. 15 [[minutter|min]] i en [[sulfitt]]løsning. Kokingen er ikke nok til å frilegge fibrene helt så en raffinering trengs, men krever mye mindre energi enn TMP og CTMP. Utbyttet blir midt i mellom mekanisk og kjemisk masse, det vil si rundt 75–82 %. Også egenskapene til [[fiber|fibrene]] blir noe midt i mellom mekanisk og kjemisk masse. Papir lagd av NSSC blitt stivt og relativt billig. Anvendes først og fremt til [[bølgepapp]] (fluting).

===Kjemisk masse===
[[Bilde:Pulp Mill Kemi 2007 08 08.JPG|thumb|[[Metsä Group|Metsä Fibre]]s [[sulfatprosessen|sulfatmassefabrikk]] i [[Kemi]], [[Finland]]]]
'''Kjemisk masse''' kalles ofte også ''cellulose'' er [[cellulose]]fiber som anvendes til [[papirmasse]] og lages ved at [[massevirke]] kokes med [[kjemikalie]]r. Størstedelen av [[lignin]]et løses ut og [[fiber|fibrene]] blir relativt uskadde. Utbyttet blir lavt, ca. 47–55 %. Papir laget av kjemisk masse har høyere styrke og gulner ikke.

Det er flere måter å lage kjemisk masse:
* [[Sodaprosessen]]
* [[Sulfittprosessen]]
* [[Sulfatprosessen]]

Kjemisk masse gir hele, slanke, myke, likeformede [[fiber]] med lav andel finmateriale og [[spet]]. Fibrene er mørke, men kan [[Bleking av papirmasse|blekes]] til høy lyshet. Må males før de anvendes i [[papirproduksjon]] for å få full styrke på [[papir]]et.

===Returfiber===
'''Returfiber''' er masse fremstilt av [[resirkulert papir]]. Returfiber deles ofte inn i "brune" og "lyse" kvaliteter, avhenging av råstoffets opphav og sluttproduktets art. Råstoffet for brune kvaliteter består oftest av bølgepapp og kartong (OCC), mens lyse kvaliteter har sitt opphav enten i avis- og magasinpapir (ONP/OMG) eller kontoravfall (MOW/SOP). De to sistnevnte forkortes ofte '''DIP''' fra engelsk «Deinked pulp». Mange [[avispapir]]kvaliter, [[papirhåndkle|papirhåndklær]], [[toalettpapir]], [[tissue]] og lignende lages 100 % av returfiber. Prosessen for å lage returfiber fra lyse kvaliteter kalles avsverting eller [[deinking]] på engelsk.