Redigerer Pantsir-S1 (avsnitt)

==Historie og utvikling==

Utviklingen av systemet begynte i [[1990]] som er arvtager til [[Tunguska M1]].  En prototyp ble ferdig i 1994 og ble vist på [[MAKS]] i 1995.  Prosjektet støtte snart på problemer, som gjorde at finanseringen stoppet opp.  KBP fortsatte dog som et egenfinansiert prosjekt.  De gjorde da fullstendig om på både tårnet og radarsystemet, og fjernet all gammel Tunguska-teknologi.<ref name=tunguska>{{cite journal|url=http://www.ausairpower.net/APA-96K6-Pantsir-2K22-Tunguska.html|title=KBP 2K22/2K22M/M1 Tunguska SA-19 Grison/96K6 Pantsir S1/SA-22 Greyhound SPAAGM|website=Ausairpower.net|date=15. juli 2009|access-date=28 November 2018|archive-url=https://web.archive.org/web/20181128211129/http://www.ausairpower.net/APA-96K6-Pantsir-2K22-Tunguska.html|archive-date=28 November 2018|url-status=live|last1=Kopp|first1=Carlo|pages=1 }}</ref>

Historisk sett ble sovjetiske luftforsvarssystemer plassert i befestede stillinger.  Nyere systemer som [[S-300]] (SA-10/20) var mer mobile, noe som gjorde de mindre utsatt for angrep.  Dog så var de mer sårbare når de først var oppdaget av fienden.  En av rollene tiltenkt Pantsir-S1 fra begynnelsen var å være kortholds luftvern for de mer langttrekkende S-300-systemene.<ref name=tunguska />

Et hjulgående kjøretøy ble vurdert å være bedre for Pantsir-S1 enn et beltegående, da hjulgående kjøretøyer er raskere, mer pålitelige, enklere å vedlikeholde og billigere å produsere.<ref name=tunguska />

Andre forbedringer i forhold til forgjengeren inkluderer to nye radarer med forbedret rekkevidde, og også funksjon for å spore landmål.  Den har også et integrert [[IFF-system]].  Inn i kabinen er det to flatskjermer som har erstattet de mange [[bilderør]]ene fra før.  En ny [[datamaskin]] ble brukt for å redusere reaksjonstiden.  I påkommende tilfeller kan hele systemet betjenes av én operatør.  Volumet på systemet er omtrent en tredjedel av forgjengeren mens vekten er halvert.  Systemet har mer moderne missiler av type [[57E6]] og kanoner er oppgradert fra gamle [[2A42|2A72]] til [[2A38M]].

Den første skarpskytingen fant sted i juni [[2006]] ved [[Kapustin jar]] skytefelt i [[Astrakhan]], Russland.  De siste kvalifiseringstestene før leveranse i mai [[2007]] inkluderte hurtig forflytning over 250&nbsp;km til en skytestilling som ikke var opparbeidet, noe som skulle simulere en typisk luftvernsituasjon.

===I operativ tjeneste===

Systemet har vært brukt i [[Libya]], [[Syria]] og [[Ukraina]].