Redigerer
Pantsir-S1
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Historie og utvikling== Utviklingen av systemet begynte i [[1990]] som er arvtager til [[Tunguska M1]]. En prototyp ble ferdig i 1994 og ble vist på [[MAKS]] i 1995. Prosjektet støtte snart på problemer, som gjorde at finanseringen stoppet opp. KBP fortsatte dog som et egenfinansiert prosjekt. De gjorde da fullstendig om på både tårnet og radarsystemet, og fjernet all gammel Tunguska-teknologi.<ref name=tunguska>{{cite journal|url=http://www.ausairpower.net/APA-96K6-Pantsir-2K22-Tunguska.html|title=KBP 2K22/2K22M/M1 Tunguska SA-19 Grison/96K6 Pantsir S1/SA-22 Greyhound SPAAGM|website=Ausairpower.net|date=15. juli 2009|access-date=28 November 2018|archive-url=https://web.archive.org/web/20181128211129/http://www.ausairpower.net/APA-96K6-Pantsir-2K22-Tunguska.html|archive-date=28 November 2018|url-status=live|last1=Kopp|first1=Carlo|pages=1 }}</ref> Historisk sett ble sovjetiske luftforsvarssystemer plassert i befestede stillinger. Nyere systemer som [[S-300]] (SA-10/20) var mer mobile, noe som gjorde de mindre utsatt for angrep. Dog så var de mer sårbare når de først var oppdaget av fienden. En av rollene tiltenkt Pantsir-S1 fra begynnelsen var å være kortholds luftvern for de mer langttrekkende S-300-systemene.<ref name=tunguska /> Et hjulgående kjøretøy ble vurdert å være bedre for Pantsir-S1 enn et beltegående, da hjulgående kjøretøyer er raskere, mer pålitelige, enklere å vedlikeholde og billigere å produsere.<ref name=tunguska /> Andre forbedringer i forhold til forgjengeren inkluderer to nye radarer med forbedret rekkevidde, og også funksjon for å spore landmål. Den har også et integrert [[IFF-system]]. Inn i kabinen er det to flatskjermer som har erstattet de mange [[bilderør]]ene fra før. En ny [[datamaskin]] ble brukt for å redusere reaksjonstiden. I påkommende tilfeller kan hele systemet betjenes av én operatør. Volumet på systemet er omtrent en tredjedel av forgjengeren mens vekten er halvert. Systemet har mer moderne missiler av type [[57E6]] og kanoner er oppgradert fra gamle [[2A42|2A72]] til [[2A38M]]. Den første skarpskytingen fant sted i juni [[2006]] ved [[Kapustin jar]] skytefelt i [[Astrakhan]], Russland. De siste kvalifiseringstestene før leveranse i mai [[2007]] inkluderte hurtig forflytning over 250 km til en skytestilling som ikke var opparbeidet, noe som skulle simulere en typisk luftvernsituasjon. ===I operativ tjeneste=== Systemet har vært brukt i [[Libya]], [[Syria]] og [[Ukraina]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon