Redigerer Panavia Tornado (avsnitt)

== Utvikling ==

På [[1960-årene|1960-tallet]] ble det foretatt en del forskning på vinger med variabel vinkel. Formålet med en slik vinge var å kombinere manøvreringsdyktigheten og cruiseeffektiviteten som kom av rette vinger med hastigheten til vinger bakovervendte vinger. Storbritannia og [[Frankrike]] startet et felles prosjekt kalt AFVG (''Anglo French Variable Geometry'') i [[1965]], men franskmennene trakk seg ut av dette i [[1967]]. I [[1968]] gikk det mot slutten av livssyklusen til den aldrende [[Lockheed F-104 Starfighter|F-104]], og Vest-Tyskland, [[Nederland]], [[Belgia]], Italia og [[Canada]] gikk sammen i en arbeidsgruppe for å finne ut hvordan de best kunne erstatte denne. Resultatet av dette ble kalt MRA (''Multi Role Aircraft''), men ble senere omdøpt MRCA (''Multi Role Combat Aircraft''). Storbritannia ble med i gruppen i 1968, og et memorandum ble skissert mellom Storbritannia, Vest-Tyskland og Italia.

Samarbeidet var ment å resultere i en enseters erstatning for F-104G og et toseters angrepsfly for Storbritannia og Vest-Tyskland. Canada og Belgia trakk seg ut av samarbeidet i [[1969]]. De fire gjenværende landene &ndash; Storbritannia, Vest-Tyskland, Italia og Nederland &ndash; opprettet [[26. mars]] [[1969]] selskapet [[Panavia|Panavia Aircraft GmbH]], men Nederland trakk seg fra samarbeidet allerede i [[1970]]. Storbritannia og Vest-Tyskland hadde hver en andel på 42,5&nbsp;% med de gjenværende 15&nbsp;% til Italia. England skulle produsere den forreste delen av flyskroget i tillegg til halen, midten av flyskroget skulle produseres i Vest-Tyskland, og vingene i Italia. Et separat multinasjonalt selskap, [[Turbo Union]], ble opprettet i [[1970]], for å utvikle og bygge [[Turbo-Union RB199]] jetmotoren for flyene. Eierskapet i dette selskapet var delt 40%/40%/20% mellom henholdsvis [[Rolls-Royce|Rolls-Royce plc]], [[MTU Aero Engines|MTU]] og [[FIAT]].

Ved slutten av prosjektets spesifikasjonsfase hadde konseptet blitt redusert til to varianter; en enseters '''Panavia 100''' som Vest-Tyskland først foretrakk, og en toseters '''Panavia 200''' som RAF foretrakk og som også kom til å bli Tornado. På dette tidspunktet var flyet kun tiltekt en angrepsrolle som et lavtflygende angrepsfly. RAF så også et behov for et jagerfly og introduserte F2 varianten. Selv om dette konseptet hadde alvorlige mangler ble dette raskt rettet på gjennom introduksjonen av F3 varianten.

=== Kronologi ===
[[Fil:RAF GR4 Tornado flares apr 2004 140 hires.jpg|right|thumb|Tornado GR4 fra RAF avfyrer flares.]]
*'''1971'''
**[[September]] &ndash; ''Intention to Proceed'' (ITP) avtale signert av de tre landene. Utviklingen av Tornado fortsetter.
**[[27. september]] &ndash; Første testkjøring av en RB199 jetmotor.
*'''1974'''
**[[14. august]] &ndash; Første flytur foretatt av protypen P01 fra Manching i Vest-Tyskland.
**[[30. oktober]] &ndash; Første flytur foretatt av prototypen P02 fra Warton i Storbritannia.
*'''1975'''
**[[5. desember]] &ndash; Første flytur foretatt av prototypen P05 fra Turin i Italia.
*'''1976'''
**[[29. juli]] &ndash; Kontrakt signert for produksjon av første leveranse.
*'''1979'''
**[[5. juni]] &ndash; Første Tornado IDS varianten ble levert til RAF.
**[[6. juni]] &ndash; Første IDS levert til [[Deutsche Luftwaffe]].
**[[9. august]] &ndash; Første ADV variant kommer av samlebåndet i Warton.
*'''1981'''
**[[29. januar]] &ndash; Tri-national Tornado Training Establishment (TTTE) ble offisielt åpnet ved [[RAF Cottesmore]].
**[[25. september]] &ndash; Den første IDS varianten ble levert til Italia.
*'''1984'''
**[[Mai]] &ndash; Storbritannias forsvarsdepartement utlyser krav for det første oppgraderingsprosjektet for Tornado.
**[[5. november]] &ndash; Første leveranse av Tornado F2 varianten.
*'''1985'''
**[[11. juli]] &ndash; Første flytur foretatt av en RAF oppklaringsvariant, GR1A.