Redigerer Palnatoke (avsnitt)

== I kamp mot Harald Blåtann ==
I henhold til ''Jomsvikingenes saga'' oppfostret Palnatoke kong [[Harald Blåtann]]s sønn [[Svein Tjugeskjegg]]. Palnatoke skal ha vært ivrig tilhenger av den gamle [[Norrøn mytologi|norrøne tro]] og motsatte seg heftig nyordningen med [[kristendom]]men. Harald Blåtann hadde tillatt [[Tyskland|tyske]] [[misjonær]]er fra [[erkebispedømmet Hamburg-Bremen]] å misjonere i Danmark, og kongen selv lot seg døpe en gang i årene [[960]]-[[965|65]]. Antagelig var Palnatoke mektig nok til å opponere mot danskekongen og nekte å la seg døpe. Et annen grunn skal være at Palnatoke var sønnesønn av den svenske jarlen i [[Götaland|Gøtaland]], Ottar, som ble drept da Harald Blåtann invaderte [[Gøtaland]]. I henhold til dette støttet Palnatoke fostersønnen Svein i et opprør mot kong Harald.

Det er flere kilder som hevder at Svein erobret kongsmakten fra sin gamle far. En av kildene er [[Snorre Sturlason]], som skriver:

:«Svein, sønn til kong Harald, han som siden ble kalt Tjugeskjegg, krevde rike av far sin kong Harald; men det gikk da som før, at kong Harald ville ikke dele Danevelde i to, og ville ikke gi ham noe rike. Da fikk Svein seg hærskip og sa at han ville i viking. Men da hele flåten hans var kommet sammen, og dessuten Palna-Toke av jomsvikingene hadde kommet for å hjelpe ham, så seilte Svein til Sjælland og inn i Isefjorden. Der lå kong Harald, far hans, med skipene sine, han skulle ut i leidang. Svein la til strid med ham, det ble et stort slag; folk gikk over til kong Harald, så Svein kom til å kjempe mot overmakt, og så flyktet han. Kong Harald fikk sår der, og døde av dem. Deretter ble Svein tatt til konge over Danmark.»<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071700038|tittel=Snorres kongesagaer : bind 1|forfatter=Snorri Sturluson|forlag=Gyldendal|isbn=8205150311|utgivelsessted=|side=|sider=147|kapittel=Olav Tryggvasons saga|utgivelsesår=1984}}</ref>

Ifølge en sen overlevering var det Palnatoke som var Harald Blåtanns banemann ved å ha gitt ham et dødelig sår i bakenden med et pileskudd. Etter sigende skal kongen ha bøyd seg framover da Palnatoke skjøt, slik at pilen skal ha kommet ut gjennom munnen.

Harald Blåtann døde enten i [[985]] eller året etter. Palnatoke skal deretter ha dratt til Jomsborg på den nordtyske kysten, og innstiftet de lover som dannet grunnlaget for dette mannsforbundet av [[leiesoldat|leiekrigere]] og vikinger. Ikke lenge etter døde han.