Redigerer Palazzo Madama i Torino (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Casaforte degli Acaja Torino.JPG|thumb|upright|left|Baksiden har fortsatt framtoningen til en festning fra 1400-tallet.]]

Fra begynnelsen på første århundre f.Kr. var stedet for palasset en port i den romerske bymuren fra hvor decumanus maximus av Augusta Taurinorum (det antikke navnet på Turino) hadde utreise. To av bytårnene, som er restaurert, vitner om den opprinnelige strukturen. Etter at [[Vestromerriket]] falt sammen på 400-tallet e.Kr. ble porten benyttet som en del befestningen av byens forsvar.

Senere kom bygning i eie av Savoia-Acaja, en underordnet gren av huset Savoia. Tidlig på 1300-tallet ble huset utvidet til en [[festning]]. Et århundre senere ombygde Ludovico av Acaja det til en kvadratisk form, med en indre gårdsrom og en [[portico]] (søylegang), og fire runde tårn i hvert hjørne. Formen på dette byggverket er fortsatt gjenkjennelig fra bygningens bakside. Etter at familien Acaja døde ut, ble bygningen residens for gjester til huset Savoia.

[[Fil:ScaviRomaniPalazzoMadamaTorino.JPG|thumb|left|upright|Steinsøyler på toppen av fundament av murstein som står ut fra det utgravde romerske laget.]]
I 1637 valgte regenten for hertug Karl Emanuel II av Savoia stedet som den personlige residensen til Christine Marie av [[Frankrike]]. Hun bestilte en ombygging, tildekking av gårdsplassen og omarbeidelse av de indre leilighetene. Seksti år senere bodde en annen regent i palasset, Maria Johanna av  Savoia, som var kjent som «Madama Reale». Hun overført sin tilnavn Madama (italiensk for madam, «frue») til bygningen. Hun inviterte mange kunstnere til renovere bygningen som hertuginnen ønsket å forvandle til et luksuriøst palass.<ref>Casellato, Lucia (2004): [http://www.treccani.it/enciclopedia/domenico-guidobono_(Dizionario-Biografico) «Guidobono, Domenico»], i: ''Dizionario Biografico degli Italiani'', '''61'''</ref> Kunstneren [[Domenico Guidobono]] ble den ubestridte hovedpersonen for dekorasjonene i hallene på andre etasje, kjent som Guidobono-hallene, Madama Reales kammer, det kinesiske kabinett, og den sørlige veranda.<ref>[http://www.culturaitalia.it/opencms/en/contenuti/eventi/The_Guidobono_brothers__the_refined_lightness_of_baroque.html?language=en The Guidobono brothers, the refined lightness of baroque], ''Cultura Italia''</ref> Hertuginnen spurte også arkitekt  [[Filippo Juvarra]] til å tegne et nytt [[barokk]]palass i hvit stein, men arbeidene som begynte i [[1718]] ble stoppet i [[1721]] etter at kun frontseksjonen hadde blitt fullført.

Senere hadde palasset annen bruk enn som residens. Det var hovedsete for den provisoriske franske regjering under [[napoleonskrigene]]. På 1800-tallet valgte kong [[Karl Albert av Sardinia|Karl Albert]] det som sete for Pinacoteca Regia, det kongelige kunstgalleri, og senere ble bygningen sete for parlamentet til [[kongedømmet Sardinia]] og domstol. Siden 1934 har det huset Museo Civico d’Arte Antica, museum for antikk kunst.