Redigerer Palatinerhøyden (avsnitt)

==Mytologi==
Ifølge [[romersk mytologi]] var det nedenfor Palatinerhøyden, ved [[Tiberen]]s bredd og dalsøkket Velabrum, at [[Romulus og Remus]] ble funnet av hunn[[ulv]]en som [[amming|ammet]] dem. Ifølge [[sagn]]et fant gjeteren Faustulus spedbarna, og sammen med sin kone Acca Larentia oppfostret han dem. Da de ble eldre, var det her sagnskikkelsen Romulus ble sagt å ha grunnlagt Roma 21. april 753 f.Kr. - og oppkalt byen etter seg selv.<ref>[https://www.thecollector.com/when-was-rome-founded/ ''According to the story of Romulus and Remus, Rome was founded in 753 BCE'']</ref> 
[[Fil:Palatinen, Nordisk familjebok.jpg|thumb|'''Palatinerhøyden''' i keisertiden.]]
Palatinerhøyden var stedet der man i [[februar]] feiret det eldgamle [[ritual]]et ''lupercalia'' («ulveløpet»). Lupercal-grotten ble gjenfunnet i Palatins sørvestlige ende i [[2007]].<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/7104330.stm Funnet av Lupercalgrotten]</ref>   

Sagnskikkelsen Evander, angivelig en gresk kongesønn, skulle alt på [[Herakles|Herkules']] tid ha brutt opp fra sitt hjem i [[Arkadia]] og slått seg ned på denne høyden, der han grunnla Pallanteum eller Palatium som ble sagt å være opprinnelsen til navnet Palatin. Evander ble også sagt å ha innført dyrkelsen av [[Pan]] og feiringen av ''lupercalia'', og ha lært romerne om greske skikker, om musikk og skrivekunsten.<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Evander «Evander», ''1911 Encyclopædia Britannica'']</ref> Han bodde på kanten av Germalus, ved trappen som forbandt Germalus med gjelet der [[Circus Maximus]] senere ble bygd. Trappen het ''Scalæ Caci'' (= Cacus' trapp) etter kjempen Cacus som forsøkte å stjele [[kveg]]et Herkules hadde samlet seg under sin ekspedisjon mot Geryon. [[Vergil]] flyttet likevel opptrinnet med Cacus til [[Aventinerhøyden]], trolig fordi det ikke riktig passet til Palatins hellige ''image''.<ref>[https://www.search-libnet.org/cgi-bin/koha/opac-detail.pl?biblionumber=17332 Raymond Bloch: ''Roms oprindelse'' (s. 46), forlaget Hernov, København 1962]</ref>