Redigerer Påskeformelen (avsnitt)

== Definisjon ==
I de fleste oppslagsverk finner man regelen formulert som følger:
:Første [[påskedag]] faller på første [[søndag]] etter første [[fullmåne]] på eller etter vår[[jevndøgn]].
Imidlertid gir en slik regel stort rom for ulike tolkninger, blant annet hvordan [[påske]]ns tids{{shy}}punkt da vil avhenge av hvor man befinner seg på [[Jorden|jordkloden]] i forhold til [[datolinjen]] og andre astronomiske forhold, som detalj{{shy}}kunnskaper om [[månen]]s bane og hvilken geografisk [[lengdegrad|lengde]] den observeres fra.

Den '''kanoniske definisjonen''' av påskedatoen kom [[konsilet i Nikea]] frem til i året [[325]]:<br />
:«Påsken er den søndagen som følger den fjortende dagen til den månen som oppnår denne alderen på den 21. mars eller umiddelbart deretter.»

Av definisjonen fremgår det at påsken ikke fastsettes i forhold til det astronomiske vår{{shy}}jevndøgn, men til en fast kalender{{shy}}dato. Denne ligger riktignok nær det astronomiske vårjevndøgnspunktet, men faller likevel aldri helt sammen med dette. Herav fremgår det også at påsketidspunktet ikke fastsettes i forhold til fullmånen, men til nymånen som opptrer 8. mars eller umiddelbart deretter. «Månens alder» angir det antall dager som er gått siden [[nymåne]]. Videre er det ikke den virkelige månen, som har en svært komplisert bane, men en tenkt middelmåne som går med jevn fart i banen sin rundt jorden.

Fullmånen som går forut for tidspunktet for påskehøytiden er gjennom tidene (også etter [[den julianske kalenderen]]) blitt kalt for '''påske{{shy}}fullmånen'''.

Påskedatoen som de to settene med påske{{shy}}formler under gir i hver sin periode er blitt brukt i de fleste vesteuropeiske land siden kristen{{shy}}dommen ble innført og altså etter kirke{{shy}}møtet i Nikea i [[325]]. Fordi påske{{shy}}datoen er gjort uavhengig av lengdegrad og den virkelige månens bevegelse, oppnår man dermed en dato som er lik for alle, og som lett kan beregnes for et hvilket som helst fremtidig eller tidligere tids{{shy}}punkt, uten at det er nødvendig å foreta noen faktiske måne{{shy}}observasjoner. I jøde{{shy}}dommen benytter man imidlertid en annen formel.

For å beregne påskedatoen trenger man derfor en «evigvarende måne{{shy}}kalender» som går ut fra denne tenkte middelmånen som kalles ''den eklesiastiske månen''. Denne regnemåten heter «Computus Eclesiasticus». Man skiller da mellom ''to regneskjemaer'':