Redigerer Oxford (avsnitt)

== Historie ==
=== Tidlig historie ===
[[Fil:University College Oxford.jpg|thumb|left|Universitetet i Oxford, University College.]]
Oxford fikk bosetning i [[Angelsaksere|angelsaksisk tid]]. Stedsnavnet var først stavet ''Oxenaforda'', i betydningen vadested for okser,<ref>Gelling, Margaret: ''The Place-Names of Oxfordshire, Part 1'', ISBN 0521049164</ref> ford har betydningen vadested, elvekryssing, skjønt her er det snakk om en bro<ref>.[http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Gazetteer/Places/Europe/Great_Britain/England/Oxfordshire/Oxford/_Texts/FLEOXF/2*.html#hijinks ''A Handy Guide to Oxford''], kapittel 2, Penelope.uchicago.edu</ref> Oxfords beliggenhet ved elven gjorde stedet til et viktig knutepunkt for viktige veier og andre elver på 700-tallet. På 900-tallet ble Oxford en viktig militær grenseby mellom kongerikene [[Mercia]] og [[Wessex]]. Ved flere anledninger ble byen angrepet av [[Daner|danske]] [[viking]]er.

Oxford ble hardt ødelagt under [[Normannernes erobring av England|den normanniske invasjonen]] i [[1066]]. Som følge av erobringen og angelsaksernes nederlag, ble byen gitt en guvernør, [[Robert D'Oyly]], som beordret byggingen av en [[festning]], [[Oxford Castle]], for å bekrefte normannisk autoritet i området. D'Oyly opprettet også klostersamfunn i festningen med et kapell og et boligkvarter for munkene. Dette religiøse samfunnet vokste seg ikke spesielt stort, men fikk sin plass i historien som et av Englands eldste steder for formell utdannelse. Det var her [[Geoffrey av Monmouth]] skrev ''[[Historia Regum Britanniae]]'' («Historien om kongene i Britannia») på [[latin]], en samling av [[Kong Arthur|arthurianske]] [[legende]]r.<ref>Andrews, Chris; Huelin, David (1986): ''Oxford. Introduction & Guide''; Oxford</ref>

Oxfords prestisje ble øket ved sitt charter gitt av kong [[Henrik II av England|Henrik II]] som ga innbyggerne de samme privilegier og unntak som innbyggerne i hovedstaden. Ulike religiøse hus ble opprettet i og nær byen. Et barnebarn av kong [[Johan av England|Johan]] etablerte klosteret [[Rewley Abbey]] for [[cistercienserordenen]]; og munker fra ulike klosterordener etablerte alle hus ved Oxford. Det engelske parlamentet samlet seg flere ganger i byen på [[1200-tallet]]. [[Oxfordsbestemmelsen]] ble opprettet av en gruppe adelsmenn som samlet seg i Oxford, ledet av [[Simon de Montfort, 6. jarl av Leicester]]. Disse tvang kong [[Henrik III av England|Henrik III]] til å akseptere en ny form for regjering. Dokumentene for dette er ofte vurdert som Englands første skriftlige konstitusjon.<ref>[https://englandcalling.wordpress.com/the-provisions-of-oxford-1258-and-westminster-1259/ «The Provisions of Oxford (1258) and Westminster (1259)»], England Calling</ref>

=== Universitetet i Oxford ===
[[Fil:Oxford City Birdseye.jpg|thumb|Flyfoto av sentrum av Oxford.]]
Universitetet i Oxford er første gang omtalt i nedtegnelser på 1100-tallet. Etter hvert som universitetet tok form, oppsto det spenninger mellom de hundrevis av studenter og hvor de bodde. Det førte til en beslutning om at alle førstegangsstudenter måtte bo i godkjente boliger. Av de hundrevis av studenthus som ble oppført er det kun [[St Edmund Hall (Oxford)|St Edmund Hall]] (ca. 1225) som gjenstår.<ref>[http://www.seh.ox.ac.uk/ St Edmund Hall – offisielt nettsted]</ref> Hva som nedla disse bokvarterene var framveksten av kollegier. Oxfords eldste var [[University College (Oxford)|University College]] ([[1249]]), [[Balliol College (Oxford)|Balliol]] ([[1263]]) og [[Merton College (Oxford)|Merton]] ([[1264]]). Disse kollegene ble etablert på en tid da europeere begynte å oversette greske filosofer. Disse skriftene utfordret dogmatisk kristendom og ideologi, men inspirerte vitenskapelige oppdagelser og framgang i kunstartene etter hvert som samfunnet begynte å se på seg selv på en ny måte. Disse kollegene ved Oxford ble støttet av kirken i håp om forsone gresk filosofi og kristen teologi. Forholdet mellom ''«town and gown»'' («by og [preste]kjole») var ofte vanskelig – så mange som 93 studenter og byfolk ble drept idet som har blitt hetende [[opptøyene på sankt Scholastika-dagen]] i [[1355]].<ref>[http://www.oxfordhistory.org.uk/mayors/government/scholastica.html «St Scholastica’s Day Riot, Oxford, 1355»], ''Oxford History: Mayors & Lord Mayors''</ref>

En [[epidemi]] av [[engelsk svettesyke]] i [[1517]] var særskilt ødeleggende for både Oxford og Cambridge. Halve befolkningen i begge byer døde, inkludert mange av studentene og lærerne.<ref>[http://www.storyoflondon.com/modules.php?op=modload&name=News&file=article&sid=244&mode=thread&order=0&thold=0 «The Sweating Sickness»]. ''Story of London''. Arkivert fra [https://web.archive.org/web/20110728164133/http://www.storyoflondon.com/modules.php?op=modload&name=News&file=article&sid=244&mode=thread&order=0&thold=0 originalen] den 28. juli 2011 hos ''[[Wayback Machine]]''</ref>

[[Katedralen i Oxford]], offisielt Christ Church Cathedral, er unik å kombinere et fakultetskapell og en katedral i samme bygning. Opprinnelig var den klosterkirken til nonneklosteret i St Frideswide, men bygningen ble utvidet og bygget inn i strukturen til [[Christ Church (Oxford)|Cardinal's College]] kort tid før den ble gjenopprettet som kollegiet [[Christ Church (Oxford)|Christ Church]] i 1546, og siden da har det fungert som katedralen for Oxford bispedømme.

Tre menn ble stilt for retten for [[kjetteri]] grunnet deres tro og lære i [[1555]] og deretter brent på stake i hva som i dag er Broad Street. De tre [[oxfordmartyrene]] var biskopene Hugh Latimer og Nicholas Ridley, og erkebiskop [[Thomas Cranmer]].<ref>[http://clark.wscal.edu/oxfordmartyrs.php «Ridley, Latimer, and Cranmer: the Oxford Martyrs»] {{Wayback|url=http://clark.wscal.edu/oxfordmartyrs.php |date=20140525214047 }}. ''Westminster Seminary California''.</ref> Martyrenes minnesmerke står rett ved, rundt hjørnet i nord ved St. Giles.