Redigerer Overfallet på Rydjøkul (avsnitt)

==Bakgrunnen==
Etter [[Sigurd Markusfostre]]s død i [[1163]] var restene av hans flokk på flukt fra Erling Skakke som ville bli konge og som ubarmhjertig hadde ryddet vekk alle hindringer for å oppnå sitt mål. Disse reiste til [[Danmark]] i [[1164]]. Danskekongen Valdemar den store møtte de norske flyktningene, som ønsket hjelp for deres sak. Valdemar den store sendte et brev nordover for å minne Erling Skakke om avtalen fra [[1161]], svaret gitt fra Norge var et løftebrudd på avtalen. Etter en versjon skulle Valdemar ha latt seg overtalt til å støtte opprørerne som tok til seg kallenavnet ''Markusmennene'' etter deres tronpretendent. Etter det første ''Norgestogtet'' eller Norgestoget i [[1165]] hadde danskene valgt å støtte opposisjonen mot Erling Skakke som hadde ikke gjort seg populært på Viken med sin fremferd mot opposisjonelle blant vikværingene.

Hettesveinsreisingen var brutt ut formodentlig med dansk støtte der tronpretendenten var dattersønnen av [[Øystein Magnusson]] som hadde etterlatt seg en datter giftet med Gudbrand Skavhogsson, [[Olav Ugjæva]]. Mens Erling Skakke var i Danmark ifølge [[Snorre Sturlason]]s versjon av begivenhetene ved året 1165 skulle hettesveinene ha reist seg til opprør på Opplandene. I året 1166 var Erling Skakke i Viken med egne flåte, senere kom han til [[Oslo]] i høsten der han holdt gjestebud i jula. Olav Ugjæva kontrollerte Opplandene og Marker siden vinteren 1165-1166, men hadde ikke skip. Et forsøk på å samle skip ble stoppet da Erling Skakke og Orm kongebror som hadde kommet til [[Glåma]] i Romerike der disse tok alle fartøyer i beslagleggelse. I Sørum var det en gård som het Rydjøkul eller Rjodokul og en prest inviterte Erling Skakke til [[messe]] for kyndemess den 2. februar 1167. Erling Skakke med egne følge hadde kommet dit på flere fartøyer, og det måtte ha vært en mild vinter hvis [[Glomma]] skulle ha vært farbar så tidlig i året. Men presten hadde planlagt en felle for dem. Han sendte bud etter hettesveinene under Olav Ugjæva og Sigurd Agnhatt som dro til Rydjøkul så raskt disse kunne.