Redigerer Ouverture (avsnitt)

== Historie ==

=== 17. århundre ===
Ideen om en instrumental åpning for opera eksisterte i løpet av 1600-tallet. Peris opera ''Euridice'' åpner med en kort instrumental [[Ritornell|ritornello]], og [[Claudio Monteverdi|Monteverdis]] ''[[L'Orfeo]]'' (1607) åpner med en [[toccata]], i dette tilfellet en fanfare for dempete trompeter. Viktigere var imidlertid prologen, som omfattet sunget dialog mellom [[Allegori|allegoriske]] karakterer som introduserte de overordnede temaene i historiene som er avbildet.<ref>Carter, Tim (2001). "Prologue". In Root, Deane L. (ed.). ''The New Grove Dictionary of Music and Musicians''. Oxford University Press.</ref>

=== Fransk ouverture ===
Som en musikalsk form dukker den franske ouverturen imidlertid først opp i hoffballetten og operatiske ouverturer av [[Jean-Baptiste Lully]],<ref>Waterman, George Gow, and James R. Anthony. 2001. "French Overture". ''The New Grove Dictionary of Music and Musicians'', second edition, edited by Stanley Sadie and John Tyrrell. London: Macmillan Publishers.</ref> som han utarbeidet fra en lignende todelingsform kalt ''Ouverture'', funnet i de franske ballets de cour så tidlig som i 1640.<ref name=":0" /> Denne franske ouverturen består av en langsom introduksjon i en markert «prikket rytme» (dvs. overdrevet [[Jambe|jambisk]], hvis den første akkorden blir ignorert), etterfulgt av en livlig sats i [[Fuge|fugato]]-stil. Overturen ble ofte fulgt av en rekke dansemelodier før sceneteppet steg, og ville ofte komme tilbake etter prologen for å introdusere selve handlingen. Denne ouverturestilen ble også brukt i engelsk opera, særlig i [[Henry Purcell|Henry Purcells]] ''[[Dido and Æneas]]''. Den særegne rytmiske profilen og funksjonen førte dermed til den franske ouvertstilen som finnes i verkene til sene [[Barokken (musikk)|barokkomponister]] som [[Johann Sebastian Bach]], [[Georg Friedrich Händel]] og [[Georg Philipp Telemann]]. Stilen brukes oftest i preludier til [[Suite (musikk)|suiter]], og finnes i ikke-iscenesatte vokalverk som [[Kantate|kantater]], for eksempel i åpningskoret til Bachs kantate ''Nun komm, der Heiden Heiland, BWV 61''. Handel bruker også den franske ouverture-formen i noen av hans italienske operaer som ''Giulio Cesare''.<ref>Burrows, Donald. 2012. ''Handel'', second edition. Master Musicians Series. Oxford and New York: Oxford University Press.</ref>

=== Italiensk ouverture ===
I [[Italia]] oppstod en distinkt form kalt «ouverture» på 1680-tallet, og ble etablert spesielt gjennom operaene til [[Alessandro Scarlatti]], og spredte seg over hele Europa, og erstattet den franske formen som standardoperatisk ouverture ved midten av 1700-tallet.<ref name=":1">Fisher, Stephen C. 2001. "Italian Overture." ''The New Grove Dictionary of Music and Musicians'', second edition, edited by Stanley Sadie and John Tyrrell. London: Macmillan Publishers.</ref> Dens stereotypiske form er i tre generelt [[Homofoni|homofoniske]] satser; rask - langsom - rask. Åpningssatsen var normalt i dobbelmeter og i en dur-[[toneart]]; den langsomme satsen i tidligere eksempler var vanligvis ganske kort, og kunne være i en kontrast-toneart; den avsluttende satsen var danseaktig, oftest med rytmer fra [[Gigue|giguen]] eller [[Menuett|menuetten]], og returnerte til åpningsdelens toneart. Etter hvert som formen utviklet seg, inkluderte den første satsen ofte fanfare-lignende elementer og tok mønsteret til den såkalte «[[sonatine]]-formen» ([[Sonatesatsform|sonateform]] uten en utviklingsdel), og den langsomme delen ble mer utvidet og lyrisk.<ref name=":1" /> Italienske ouverturer ble ofte løsrevet fra operaene deres og spilt som uavhengige konsertstykker. I denne sammenhengen ble de viktige i symfoniens tidlige historie.<ref>Larue, Jan. 2001. "Sinfonia 2: After 1700". ''The New Grove Dictionary of Music and Musicians'', second edition, edited by Stanley Sadie and John Tyrrell. London: Macmillan Publishers.</ref>

=== 18. århundre ===
Før 1700-tallet var [[Symfoni|symfonien]] og ouverturen nesten utskiftbare, med ouverturer hentet fra operaer for å fungere som frittstående instrumentverk, og symfonier ble merket foran operaen som ouverturer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.oxfordwesternmusic.com/view/Volume2/actrade-9780195384826-chapter-10.xml|tittel=Instrumental Music Lifts Off : Music In The Seventeenth And Eighteenth Centuries|besøksdato=2021-09-16|forfattere=Taruskin, Richard|verk=www.oxfordwesternmusic.com}}</ref> Med reformen av [[opera seria]] begynte ouverturen å skille seg fra symfonien, og komponister begynte å koble innholdet i ouverturer dramatisk og følelsesmessig til operaene sine. Elementer fra operaen er forhåndsskygget i ouverturen, ifølge reformideologien der musikken og alle andre elementer på scenen tjener til å forbedre handlingen. En slik ouverture var ''La Magnifique'' av [[André Grétry|André-Ernest-Modeste Grétry]], der flere av [[Arie|ariene]] er sitert.<ref>{{Kilde www|url=https://www.oxfordmusiconline.com/view/10.1093/gmo/9781561592630.001.0001/omo-9781561592630-e-0000043361;jsessionid=06BF1951F279FA72BDFECC0A605E979B|tittel=Grétry, André-Ernest-Modeste|besøksdato=2021-09-16|språk=en|verk=Oxford Music Online}}</ref>

=== Opera fra 1800-tallet ===
I operaer fra 1800-tallet er ouverturen (Vorspiel, Einleitung, introduksjonen), eller hva det nå kan kalles, generelt ikke noe mer bestemt enn den delen av musikken som finner sted før sceneteppet stiger. For eksempel er [[Richard Wagner|Richard Wagners]] forspill til ''[[Lohengrin (opera)|Lohengrin]]'' er en kort, frittstående sats basert på [[Den hellige gral|gralens]] musikk.

I italiensk opera etter ca. 1800 ble «ouverturen» kjent som sinfonia.<ref name=":2">Fisher, Stephen C. 1998. "Sinfonia". ''The New Grove Dictionary of Opera'', four volumes, edited by Stanley Sadie. London: Macmillan Publishers, Inc. <nowiki>ISBN 0-333-73432-7</nowiki>.</ref> Fisher bemerker også begrepet Sinfonia avanti l'opera (bokstavelig talt «symfonien før operaen») var «et tidlig begrep for en sinfonia som ble brukt for å starte en opera, det vil si som en ouverture i motsetning til en som tjener til å innlede en senere del av verket».<ref name=":2" />