Redigerer Otto Valseth (avsnitt)

== Liv og kunstnerisk virke ==

=== Teatermann ===
I årene 1889/1890 var han kunstnerisk leder ved [[Den Nationale Scene]] i [[Bergen]]; i 1890 overtok [[Johan Irgens-Hansen]] ledelsen av teateret, og stillingsbetegnelsen ble endret til teaterchef.<ref>{{Kilde www|url=http://ung.dns.no/norsk/om-dns/det-historiske-dns/teatersjefer-ved-den-nationale-scene/|tittel=Teatersjefer ved Den Nationale Scene|besøksdato=2017-12-08|forfattere=|dato=|verk=Den Nationale Scene|forlag=|sitat=Stillingstittelen og betegnelsen "teatersjef" ble ikke brukt før 1890. Kunstnerisk ledelse før dette var artistisk leder el. sceneinstruktør. Fra 1876 til 1890 var disse John Grieg, Gunnar Heiberg, Henrik Jæger og Otto Valseth.|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171208174959/http://ung.dns.no/norsk/om-dns/det-historiske-dns/teatersjefer-ved-den-nationale-scene/|arkivdato=2017-12-08|url-status=død}}</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=http://ibsen.uio.no/REGINFO_orgNatSc.xhtml?bokstav=B|tittel=Henrik Ibsens skrifter: Registerinfo for orgNatSc|besøksdato=2017-12-08|forfattere=|dato=|verk=ibsen.uio.no|forlag=|sitat=Registrant: BERGENS NATIONALE SCENE / Artistiske ledere i 1880-årene var John Grieg (1880/81), Johan Bøgh (1881–84), Gunnar Heiberg (1884–88), Henrik Jæger (1888/89) og Otto Valseth (1889/90).}}</ref> Følgelig var det under Valseths ledelse at Den Nationale Scene den 13. november 1889 hadde urpremiere på [[Henrik Ibsen]]s ''[[Samfundets Støtter]]''.<ref name=":2" />

I 1891 satte Den Nationale Scene opp Valseths [[lystspill]] ''En Befrielse'', med premiere den 2. desember. Den 19. oktober året etter hadde Valseths drama ''Viljer'' premiere på samme scene, med nypremiere på Christiania Theater 3. januar 1893. Høsten 1893 ble et nytt lystspill av Valseth satt opp på Carl Johan Teatret i Kristiania; dette stykket hadde tittelen ''Under feltmanøvren''.<ref>{{Kilde www|url=http://www.sceneweb.no/nb/artist/58927/Otto_Valseth-1861-1-1|tittel=Otto Valseth|besøksdato=2017-12-08|forfattere=|dato=|språk=no|verk=www.sceneweb.no|forlag=|sitat=}}</ref>

==== Skuespill ====
* 1891 – ''En befrielse'', lystspill 
* 1892 – ''Viljer'', drama
* 1893 – ''Under feltmanøvren'', lystspill

=== Revyforfatter ===
I 1901 skrev Valseth tekstene til den første revyen som ble satt opp på [[Hjorten Revy- og Varietéteater]] i Trondheim; Hjorten var et etablissement som også likte å kalle seg «Trondhjems Tivoli». ([[Christiania Tivoli]] var en av landets mest kjente underholdningsstrøk på den tiden, og i Trondheim ville man ikke være dårligere enn hovedstaden.) Revyen i 1901 bar tittelen ''En drøm i Elsterparken''. Etter suksessen i 1901 skrev Valseth flere nye revyer for Hjorten. Da et utvalg av revytekstene fra Hjorten ble utgitt i bokform i 1945, het det i boken at Valseths mest kjente revy var ''Da Tordenskjold gikk i byen'' (1902). Gjennomgående i revyene er sangtekstene skrevet på kjente melodier (som ''[[Å kjøre vatten, å kjøre ved (sang)|Å kjøre vatten, å kjøre ved]]'', ''[[Den lille Ole med paraplyen (sang)|Den lille Ole med paraplyen]]'', og en arie fra ''[[La traviata|La Traviata]]''), og ikke til originalmusikk.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062208026|tittel=Hjorten (Trondhjems tivoli) : revy-viser gjennom 40 år i utvalg|besøksdato=2017-12-08|forfattere=Otto Valseth; Alf Schiefloe; Hjortens direksjon (red.)|dato=|språk=no|verk=urn.nb.no|forlag=Hjorten Revy- og Varietéteater (Trondheim, 1945)|sitat=}}</ref>

==== Revyer på Hjorten ====
* 1901 – ''En drøm i Elsterparken''
* 1902 – ''Da Tordenskjold gikk i byen''
* 1903 – «''Galteruds pengebog», eller Revolverdramaet paa hotellet''

=== Journalist og redaktør ===
I 1892 ble vittighetsbladet [[Tyrihans (vittighetsblad)|Tyrihans]] grunnlagt. Otto Valseth var en av bladets tre redaktører; de to andre var Holger Sinding og Vetle Vislie.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/nasjonenshukommelse/category/tidsskrift/?nr=219|tittel=Nasjonens hukommelse - Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2017-12-08|forfattere=|dato=|fornavn=Daniela Bchten, Marius Wulfsberg, Liv Anniken Stavik, Sidsel Hindal -|etternavn=NB|verk=www.nb.no|forlag=Nasjonalbiblioteket|sitat=Forskningsbibliotekar Øivind Berg: "Vittighetsbladene har en særskilt plass i norsk pressehistorie med tidsrommet 1880-1920 som en glansperiode. Et skarpere politisk klima med partidannelser, parlamentarismestrid og unionsstrid ga grobunn for bitende politisk satire og glitrende karikaturkunst. Vittighetspressen knyttet til seg de skarpeste penner og de dyktigste tegnere. Tyrihans ble lansert som noe nytt og utfordrende i 1892, utgitt av den radikale forleggeren Olaf Husebye og redigert av kjente pressefolk som Holger Sinding, Vetle Vislie og Otto Valseth. De internasjonalt berømte tegnerne Olaf Gulbransson og Ragnvald Blix startet begge sin karriere i Tyrihans."}}</ref>

Valseths hovedbeskjeftigelse fra 1898 til han døde i 1913 var stillingen som redaktør for [[Folketidende]], som ble utgitt i Trondheim.<ref name=":0" /> Som redaktør leverte han også selv stoff til Folketidende, blant annet teateranmeldelser og humoristiske, tidsaktuelle lørdagsepistler under sitt sedvanlige pseudonym «Borre».<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/70001406b93be0c7f3e5d6d013552f51?page=155&searchText=studentene%20%22Valseth,%20Otto%20Andreas%22|tittel=Studentene fra 1881 : fest- og minneskrift ved 50-års studenterjubileet 1931|besøksdato=2017-12-21|forfattere=|dato=|språk=no|sider=125-126|verk=www.nb.no|forlag=|sitat=}}</ref>

Høsten 1902 ble det opprettet en «sammenslutning» for journalister og redaktører i Trondheim. Redaktør Valseth var blant dem som ble valgt inn til å sitte i [[Trondhjems Journalistforening|Trondhjems journalistforenings]] første styre.<ref>{{Kilde www|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014030408007|tittel=Trondhjems journalistforening gjennem 20 aar : 1902-1922|besøksdato=2017-12-08|forfattere=Thoralf Kolstad|dato=|språk=no|verk=urn.nb.no|forlag=Trondhjems Journalistforening (1922)|sitat=}}</ref>

=== Skjønnlitterær forfatter ===

==== ''Forskruede'' (1888) ====
I 1888 ga Kristiania-forleggeren Huseby & Co. ut Valseths roman ''Forskruede''. Hovedpersonen i denne romanen var musikklærerinnen Helene Rosting, som allerede på første side introduseres som „en ualmindelig smuk dame“ – og på neste side får leseren vite at „«En fuldstændig orientalsk skjønhed» kaldte hendes beundrere hende”. Romanens forteller fortsetter med å opplyse at Helene var dukket opp i Kristiania et halvt år tidligere, og at ingen visste annet om henne enn at hun hadde vært lenge i Amerika, „hvorhen hun i en ung alder var udvandret sammen med sine forældre“. Helene Rosting er en person som det sladres om, og som lar folk sladre:<blockquote>I et halvt aars tid havde Helene Rosting nu ført sit forcerede og under hensyn til de lokale forholde noget ekstravagante liv i den store smaaby, som er Norges hovedstad, – uden at bry sig det minste om den opsigt, hun vakte, lige saa lidt som om al den hviskende sladder, der naadde hendes øre.<ref>{{Kilde www|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102708034|tittel=Forskruede|besøksdato=2017-12-08|forfattere=Otto Valseth|dato=|språk=no|sider=9-10|verk=urn.nb.no|forlag=Huseby & Co. Limit. (Kristiania 1888)|sitat=}}</ref></blockquote>Forfatteren [[Johan Bojer]] omtaler denne utgivelsen i boken ''Læregutt'', som er første bind av Bojers erindringer:<blockquote>En forfatter er stått fram også her i byen, han heter Otto Valseth, og hans roman «Forskruede» har fått ros både hjemme og ute. Jeg følger etter ham på gata en dag, han ser ut som en alminnelig dødelig, brunt, kortklipt helskjegg, grå frakk, sigar, han går og ser ned og hilser ikke på noen. Ved posthuset legger han et brev i kassa og går så utover byen igjen, og stadig følger jeg med. Hans far er skipskaptein, og han bor hos sine foreldre nede mot havnen, men han er juridisk kandidat, og hva oppmuntring kan han være for deg?</blockquote><blockquote>(---)</blockquote><blockquote>Men en vakker dag våger jeg meg ned til Otto Valseth. Jeg har en papirrull under armen, en stor roman, som heter «Vårliv», og nå spørs det om han vil kike på den. Jeg kommer inn i et lite enkelt rom, pika sier hun skal hente ham, og da skritt nærmer seg i en trapp, begynner jeg å skjelve.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006082300028|tittel=Læregutt|besøksdato=2017-12-08|forfattere=Johan Bojer|dato=|språk=no|sider=113-115|verk=urn.nb.no|forlag=Gyldendal (1942)|sitat=}}</ref></blockquote>Bojer forteller videre at Valseth sa seg villig til å lese manuskriptet, og ba forfatterspiren komme tilbake en uke senere. Da ble Bojer oppfordret til å fortsette å skrive, selv om Valseth mente at ''Vårliv'' ikke var et manus som en forlegger ville satse på. Men det skulle Bojer ikke ta så tungt, så ung som han var:<blockquote>«Hvor gammel er De forresten? Så – bare et par og tyve. Og i den alder innbiller De Dem at De har menneskekunnskap nok til å skape en stor roman? Vent litt – eller har det slik bråhast? Vent et par år, og bare fortsett å øve Dem med å skrive. Og lykke til!» sier han vennlig da han leverer meg pakken.<ref name=":1" /></blockquote>

==== ''Hotel Haukenæs'' (1890) ====
Valseth fulgte opp med en ny roman to år senere. ''Hotel Haukenæs'' utspiller seg på et kurhotell i en kystbygd. Hotellsjefens bestefar satte i sin tid familieformuen over styr, og hotellsjefens far ga seg inn i dristige pengespekulasjoner for å gjenopprette både formuen og familiens ære. Da han forstod at han ikke ville lykkes, besluttet han etter en periode å sørge for at hans tre barn skulle få en fin utdannelse slik at de kunne distansere seg fra bondestanden og bygdas befolkning på det viset. De to sønnene viste seg imidlertid ikke å ha anlegg for studiene, «(d)e var begge to saa underlig træge og uden fremfærd» og «(d)e ranglede slemt, sommetider rent vetløst. Penge forstod de ikke at behandle, men brugte i frejdig ligegladhed det dobbelte af, hvad faren formaadde at sende». Kun datteren Margrete var det noe tak i. Hun skikket seg vel, ble lærerinne og forsørget seg selv, og var sin fars store glede. Etter noen år forlovet hun seg med en ingeniør, men da han en uke før bryllupet omkom i en togulykke i Frankrike, raste tilværelsen sammen for både henne og faren. Dette er bakteppet for historien som utspiller seg i nåtid om og på hotellet i romanen.<ref>{{Kilde www|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016092848015|tittel=Hotel Haukenæs|besøksdato=2017-12-08|forfattere=Otto Valseth|dato=|språk=no|verk=urn.nb.no|forlag=Cammermeyer (Kristiania, 1890)|sitat=}}</ref>

==== ''Tidlig Høst'' (1892) ====
I 1892 kom ut romanen ''Tidlig Høst'' på Gyldendal forlag i København. Romanen åpner slik:<blockquote>«Lillestrømmen – otte minutter!»</blockquote><blockquote>Konduktøren løb langs vognrækken og rev kupédørene op. Størsteparten af de rejsende hasted ud og spredte sig henover den store, overbyggede perron, hvor der allerede var noksaa fuldt af mennesker.</blockquote><blockquote>En høj, slank, ganske ung fyr med svært, krøllet mankehaar under en liden straahat bøjed sig ud gennem døren til en tredieklasses kupé og saa sig om, ligesom uvis om, hvorvidt han skulde røre benene en smule. Saa bukked han sig og skjøv en gammel kuffert længer ind under bænken, steg ned paa perronen og begyndte at drive omkring, – langsomt, forsigtigt, næsten smygende sig frem, som om han var ræd for at komme i vejen for nogen af de mange andre, der ogsaa drev omkring. Han keg ind under bænken til sin kuffert, hver gang han passerede forbi kupédøren, og syntes at befinde sig uvel ved al denne larmende travlhed, som skulde være færdig paa minuttet.<ref>{{Kilde www|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006081700007|tittel=Tidlig Høst.|besøksdato=2017-12-08|forfattere=Otto Valseth|dato=|språk=no|verk=urn.nb.no|forlag=Gyldendal (København 1892)|sitat=}}</ref>   </blockquote>

==== Bibliografi ====
* ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102708034 Forskruede]'', roman (1888), Huseby & Co. Limit., Kristiania
* ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016092848015 Hotel Haukenæs]'', roman (1890), Cammermeyer, Kristiania
* ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006081700007 Tidlig høst]'', roman (1892), Gyldendal, København