Redigerer Otto Christian Christophersen (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Otto Christian Christophersen var sønn av [[sogneprest]] [[Carl Bertrand Christophersen]] (født [[2. september]] [[1830]], død [[30. januar]] [[1889]]) og [[Johanne Ditlovna Hald]] (født [[12. juli]] [[1832]], død [[15. februar]] [[1909]]). Faren var prest i [[Ådal]], og der tilbragte han mange av sine ungdomsår. Han ble gift [[3. november]] [[1892]] i [[Hval kirke]] i Ådal, med [[Ragna Lie]] (født [[26. april]] [[1870]] i Hønefoss). Hun var datter av [[overrettssakfører]] [[Thorvald Lie]] (født [[24. oktober]] [[1836]], død [[12. oktober]] [[1911]]) og [[Julie Rønnerud]] (født [[28. desember]] [[1840]], død [[23. oktober]] [[1917]]).
===Prest===
Christophersen ble student i [[1885]], [[cand.theol.]] i [[1890]] og tok praktikum i [[1891]]. Han ble [[personellkapellan]] i [[Ullensvang]] i [[1892]] og bruksemissær ved brukene fra Hønefoss til [[Hen_(Ringerike)|Hen]] i [[1894]]. Han ble deretter konstituert [[residerende kapellan]] i [[Norderhov]] i [[1896]] og tredjeprest i Norderhov i [[1900]]. Han var sogneprest i [[Hønefoss kirke (1862–2010)|Hønefoss kirke]] fra [[1913]] til han døde i [[1928]], der han ble den første sognepresten i det nyopprettede [[Hønefoss prestegjeld]].

Han ble religionslærer ved [[Hønefoss middelskole]] i 1896-1913. Han var senere religionslærer ved [[Gymnasium|gymnaset]] i Ringerike høyere skole i [[1920]]-[[1922]] og [[1925]]-[[1928]].
===Politiker===
Christophersen var medlem av bystyret i Hønefoss, bl.a. 1914-1916. Han var også medlem av formannskapet, samt skolestyret i Hønefoss. Han var medlem i styrene i fattigpleien, Hønefoss barnehjem, Norderhov/Hønefoss barnehjem og Hønefoss gamlehjem.

I 1920 skrev Christophersen sitt [[testamente]], hvor han skjenket 20 000 kroner til et [[legat]] hvor rentene skulle brukes til opphold i [[Tyskland]], [[Frankrike]] eller [[England]] for ungdom fra Hønefoss by. Midler fra legatet skulle ikke tildeles noen før Christophersens enke Ragna døde. Den første tildelingen skjedde derfor først i 1947, til [[Filologi|filologen]] [[Einar Gandrud]]. Senere tildelinger gikk bl.a. til [[Zoologi|zoologen]] [[Kåre Elgmork]], kunstneren [[Per Christiansen (kunstner)|Per Christiansen]]  og [[Sanger|sangeren]] [[Per Vollestad]]. Legatet ble opphevet av [[Stiftelsestilsynet]] i 2008.