Redigerer Otto Abetz (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Abetz' far døde da gutten var 13 år.<ref>Current biography yearbook, Volume 2. H.W. Wilson Company, 1969. s. 4</ref> Han begynte høyere studier i [[Karlsruhe]], og der ble han så kunst- og biologilærer på en pikeskole.<ref>[http://books.google.com/books?id=83DHziZQZ_gC "Gellhorn: A Twentieth-Century Life"], Caroline Moorehead. Macmillan, 2004. ISBN 0-8050-7696-4, ISBN 978-0-8050-7696-7. s. 63</ref>

Han ble etterhvert medlem i [[Hitlerjugend]] der han ble nær venn med [[Joachim von Ribbentrop]].<ref>[http://books.google.com/books?id=83DHziZQZ_gC "Gellhorn: A Twentieth-Century Life"], Caroline Moorehead. Macmillan, 2004. ISBN 0-8050-7696-4, ISBN 978-0-8050-7696-7. p. 64</ref> Han ble også en av grunnleggerne av [[Reichsbanner Schwarz-Rot-Gold]], den paramilitære del av [[SPD|det tyske sosialdemokratiske parti]], og samtidig i kontakt med grupper som ''Den svarte Front'', en gruppe nazidissidenter tilknyttet [[Otto Strasser]].<ref>[http://books.google.com/books?id=ADTdniFtnuwC "Avant-garde fascism: the mobilization of myth, art, and culture in France, 1909-1939"], Mark Antliff. Duke University Press, 2007. ISBN 0-8223-4015-1, ISBN 978-0-8223-4015-7. s. 169</ref>

=== Tysk-franske forbindelser ===
Abetz var også en brennende [[frankofili|frankofil]], og prøvde tidlig å styrke fransk-tyske forbindelser. Han var interessert i fransk kultur allerede fra tidlig alder, og i tyveårene startet han sammen med [[Jean Luchaire]] en fransk-tysk kulturell gruppe for ungdommer kalt [[Sohlbergkongressen]].<ref name="HFG">[http://books.google.com/books?id=QhBd_wrZMGsC "A history of Franco-German relations in Europe: from "hereditary enemies" to partners"], Carine Germond, Henning Türk. Macmillan, 2008. ISBN 0-230-60452-8, ISBN 978-0-230-60452-0. f. 106, 107</ref> Gruppen samlet et hundretalls tyske og franske ungdommer fra forskjellige yrker, sosiale klasser, politisk orientering og religiøs tilknytning. Gruppen holdt sin første konferanse i [[Schwarzwald]], og samlet seg ofte i nærheten av [[herberge]]r.

Gruppen hadde kontakter med massemediene ved Luchaires tilknytning til ''[[Notre Temps]]'', og Abetz startet Sohlbergkretsen (''Sohlbergkreis''). I 1934 fikk Sohlbergkretsen en arvtaker som Den fransk-tyske komite ''(Comité France-Allemagne)'', som også hadde medlemmer som [[Pierre Drieu la Rochelle]] og [[Jacques Benoist-Mechin]].

Abetz giftet seg med Luchaires franske sekretær, Susanne de Bruyker, i 1932.<ref name="Time">Time, Volume 54, Issues 1-13. Briton Hadden, Henry Robinson Luce. Time Inc., 1949. s. 20</ref> Til denne tid var han politisk venstreorientert, og han var kjent som en pasifist som bygget broer til fascistene.<ref name="VV">[http://books.google.com/books?id=LPV14lGhF8gC "Verdict on Vichy: power and prejudice in the Vichy France regime"], Michael Curtis. Arcade Publishing, 2003. ISBN 1-55970-689-9, ISBN 978-1-55970-689-6. s. 181, 182</ref>

=== Nazist og diplomat ===
Abetz ble ikke medlem av [[NSDAP]] før i 1937, samme år som han søkte seg inn i og ble opptatt i den tyske utenrikstjenesten.

Fra 1938 representerte han Tyskland i Paris. Der fikk han inn i frimurerlosjen Goethe i 1939.<ref>Jean-André Faucher: ''Histoire de la Grande Loge de France'', Albatros ed, 1981</ref>

Abetz deltok på [[München-konferansen]] i 1938. Abetz ble sendt tilbake fra Frankrike i juni 1939 etter påstander om at han hadde bestukket to franske avis-redaktører til å skrive artikler til fordel for Tyskland. Utvisningen ble litt av en skandale etter at det fremkom at konen til den franske utenriksminister [[Georges Bonnet]] var nær venn med de to redaktørene, noe som igjen førte til lettsindige spekulasjoner i fransk presse om at selveste Bonnet hadde mottatt bestikkelser fra Abetz. Det ble med ryktene; intet håndfast ble noensinne fremlagt.<ref>Anthony Adamthwaite: ''France and the Coming of the Second World War'', London: Frank Cass, 1977 s 332</ref>

Abetz var med i [[Adolf Hitler]]s følge til [[Warszawa]] etter byens fall, og han tjente som oversetter for den tyske fører.<ref name="ATF">[http://books.google.com/books?id=SDB1UxYMLNQC "After the fall: German policy in occupied France, 1940-1944"], Thomas Johnston Laub. Oxford University Press US, 2010. ISBN 0-19-953932-4, ISBN 978-0-19-953932-1. s. 52-54</ref>

=== Til Frankrike igjen ===
Abetz returnerte til Frankrike i juni 1940 etter den tyske okkupasjonen og han ble stasjonert ved den tyske ambassaden i [[Paris]]. I pakt med direktiver fra Hitler gav Ribbentrop ham i oppdrag å «sikre» (det vil si plyndre og ta hånd om) kunstgjenstander, både i offentlig eller privat fransk eie, og særlig ting eid av jøder. Abetz skred til verket med stor entusiasme.<ref>Lynn H. Nicholas, ''The Rape of Europa'', Vintage Books, 1995, s. 120</ref> Den 17. september 1940 lot Hitler også [[Alfred Rosenberg|Einsatzstab Rosenberg]] engasjere seg i «sikringen», og snart ble Abetz sjaltet ut av konfiskasjonsvirksomheten. [[Philippe Pétain|Pétain]]-regjeringen protesterte mot Abetz' virksomhet sent i oktober, med tyskerne lot seg ikke stanse. I utgangen av oktober var så meget beslaglagt materiale blitt oppsamlet i [[Louvre]] at man måtte finne flere lokaliteter.

=== Fungerende ambassadør ===
Han ble i november gjort til fungerende ambassadør i Paris, en post han innehadde frem til juli 1944. Abetz ble aldri akkreditert som en ambassadør til Frankrike da det aldri fantes noen fredsavtale mellom Tyskland og Frankrike, men han agerte med de fullmakter som en [[ambassadør]] har. Abetz forlot Frankrike i september 1944 etterhvert som de tyske armeer trakk seg tilbake til Tyskland.