Redigerer Ottar fra Hålogaland (avsnitt)

== Kildene ==
[[Fil:Alfred king of Wessex London 880.jpg|thumb|Mynt preget av [[Alfred den store|Alfred av Wessex]], ca. 880.]]
Orosius' ''Historiarum adversum paganos libri VII'' var et populært historieverk i [[middelalderen]]. Rundt 250 manuskriptkopier fra perioden er bevart til i dag.<ref name="Waite_38">Waite 2000, s. 38.</ref> Sent på 800-tallet synes kong Alfred av Wessex, eller medlemmer av hans hoff, å ha vurdert verket som en nyttig verdenshistorie som burde oversettes til deres eget språk, og en angelsaksisk versjon kan også ha blitt vurdert som komplementært med [[Beda]]s latinske [[Anglernes kirkes historie|''Historia ecclesiastica gentis Anglorum'']] («Anglernes kirkes historie») og ''[[Den angelsaksiske krønike]]'', som ble påbegynt under Alfreds styre.<ref>Waite 2000, s. 38; Keynes & Lapidge 1983, s. 113–120.</ref> Den angelsaksiske versjonen av Orosius er mer en bearbeidelse enn en direkte oversettelse. Den preges av tillegg og rettelser av informasjon som omhandler europeisk geografi.<ref>Waite 2000, s. 38, 41–42.</ref> I tillegg til Ottars redegjørelse av sine reiser, representerer en annen reisende, [[Wulfstan fra Hedeby|Wulfstan]], som reiste fra [[Hedeby]] og inn i [[Østersjøen]], deler av denne prosessen.<ref>Waite 2000, s. 41.</ref>

Forfatteren av den angelsaksiske Orosius er ukjent. På 1100-tallet mente [[William av Malmesbury]] at det var arbeidet til kong Alfred selv, men akademisk gransking av teksten siden midten av 1900-tallet, blant annet av historikerne Dorothy Whitelock og Janet Bately, har ført til at denne oppfatningen har blitt tilbakevist av leksikale og syntaktiske årsaker.<ref>Waite 2000, s. 39–40.</ref><ref>Alfred er antatt å ha vært hovedoversetteren til angelsaksisk av fire verker, pave [[Gregor I den store|Gregor]]s ''Liber Regulæ Pastoralis'' («boken om pastorale regler»), [[Boëthius]]' ''[[Filosofiens trøst]]'' (''Consolatio philosophiae''), [[Augustin av Hippo]]s ''[[Enesamtaler]]'' (''Soliloquia'') og de første femti salmene i en ''psalterium'' (bønnebok), jf. Keynes & Lapidge 1983, s. 29.</ref> Janet Bately mener at den angelsaksiske versjonen av Orosius kan ha blitt skrevet en gang mellom [[889]] og [[899]], antagelig tidlig på [[890-tallet]],<ref>Bately 1980, s. lxxxvi–xcii, sitert i Masdalen 2010, s. 3.</ref> men det er ingen måte å vite om Ottars fortelling eksisterte tidligere og deretter ble lagt inn i teksten, eller om den ble skrevet ned senere og lagt inn i en senere kopi.<ref>Masdalen 2010, s. 3.</ref> Hendelsene som Ottar beskriver kan ha skjedd på en hvilken som helst tid fra 870-tallet og til slutten av 890-tallet.<ref>Masdalen 2010, s. 3–4.</ref> Ottars fortelling er gjengitt i tredje person, ikke som en personlig tale, noe som vises i den første setningen: ''«Ohthere sæde his hlaforde Ælfrede kynincge þæt he ealra Norðmanna norðmest bude»'' («Ottar fortalte sin herre Alfred konge at han bodde lengst nord av alle nordmenn»).<ref>Thorpe 1900, s. 248.</ref> Dorothy Whitelock mente at Ottars fortelling leses «som et sett av svar til spørsmål som er stilt til ham.»<ref>Whitelock 1966, s. 66, sitert i Whitaker 1981, s. 2 (note).</ref>

Den angelsaksiske versjonen av Orosius er bevart bortimot komplett i to manuskripter. Den eldste er kjent ulikt som ''Tollemache'', ''Helmingham'' eller ''Lauderdale Orosius'', og er oppbevart i [[British Library]] under referansen «Additional 47967».<ref name="British_Library">«Detailed record for Additional 47967» (ikke datert). ''British Library Catalogue of Illuminated Manuscripts''.</ref> Dette manuskriptet ble skrevet i Wessex en gang mellom [[892]] og [[925]], muligens ved [[Winchester (England)|Winchester]].<ref name="British_Library"/> Det andre manuskripter er datert fra tidlig på 1000-tallet og er av ukjent engelsk opphav. Det er også oppbevart ved British Library, da under referansen «Cotton Tiberius B. i».<ref name="Waite_38"/> Begge manuskriptene er kopier av en «felles forgjenger».<ref name="Waite_39">Waite 2000, s. 39.</ref><ref>Det finnes fragmenter av to andre kopier: to folioer er i [[Bodleian Library]] ved [[Universitetet i Oxford]], ''MS Eng. Hist. e.49, (30481)'', og en enkel folio som er i [[Vatikanstaten]] i [[Roma]], ''MS Reg. Lat. 497'', jf. Waite 2000, s. 38–39. Det er indikasjoner på at ytterligere kopier har eksistert, inkludert i [[Konstantinopel]], men det er ikke kjent om de har overlevd, jf. Waite 2000, s. 39.</ref>