Redigerer Oter (avsnitt)

== Biologi ==
=== Beskrivelse ===
[[Fil:Otter in Southwold.jpg|miniatyr|Oteren har karakteristiske, lange [[værhår]].]]
Oteren er et smidig, langstrakt [[mårdyr]] med korte, kraftfulle [[ekstremitet]]er og [[svømmehud]] mellom [[tær]]ne, bredt [[hode]] og et snuteparti med lange [[værhår]] og kraftfulle [[kjeve]]r, tykk [[nakke]] og lang, muskuløs [[hale]].<ref name="Bevanger (2015)"/>

Kroppen måler cirka {{nowrap|50–100 cm}} og halen cirka {{nowrap|28–55 cm}}, mens vekten gjerne ligger omkring {{nowrap|3–12 kg}} hos [[nominatform]]en, men det finnes større dyr. Hannen blir gjerne noe større enn hunnen, men arten har ingen utpreget [[kjønnsdimorfisme]]. Den største oteren som har blitt registrert i Norge, var en hann som måtte bøte med livet ved [[Norsk Havbrukssenter]] i [[Brønnøy]] i januar 2011. Den målte hele {{nowrap|119 cm}} og veide {{nowrap|15 kg}}.<ref name="Karlsen & Larsen (2011)"/>

Oterens anatomi er tilpasset semi-akvatiske forhold. Blant annet kan neseborene lukkes under dykking og den har svømmehud mellom tærne. Pelsen er vannavvisende, tykk og isolerende; sølvbrun på ryggen og føttene, lysere på undersiden.<ref name="Bevanger (2015)"/> Arten har dessuten en nesten hvit hakeflekk, og den tykke pelsen består av cirka {{formatnum:60000}}–{{formatnum:80000}} pelshår per cm². Den dominerende hårtypen er [[underull]], mens [[dekkhår]]ene utgjør kun 1,26%.<ref name="Kuhn, Ansorge, Godynicki & Meyer (2010)"/> Pelshårene danner isolerende luftlommer som beskytter dyret mot nedkjøling. Derfor kan den overleve i svært kaldt vann, uten å ha et tykt, isolerende fettlag. Oteren trenger imidlertid tilgang på ferskvann, ettersom pelsen trekker til seg vann og isolerer dårligere hvis dyrene ikke får vasket av seg saltet etter å ha vært i sjøvann.

Halsen er kraftig mens hodet er lite, bredt og flatt på toppen med små, runde ører. Øyne, ører og nesebor er plassert høyt på hodet. Dette gjør at oteren kan se, puste, lukte og høre mens den svømmer. Ører og nesebor kan lukkes under dykking. Værhårene på snuten og over øynene er lange. Disse brukes til å sanse bevegelse fra byttedyr under vann. Tennene er spisse og skarpe og egnet til å holde fast fisk.

=== Inndeling ===
Minst sju underarter er beskrevet og aksepteres bare delvis,<ref name="Roos et al. (2015)"/> siden det ikke er full [[konsensus]].<ref name="Roos et al. (2015)"/> Eventuelle norske arts- og gruppenavn i parentes er ikke offisielle.
{{Tre}}
* [[rovpattedyr|Carnivora]], rovpattedyr
** [[hundelignende rovpattedyr|Caniformia]], hundelignende rovpattedyr
*** [[Mustelidae]], mårfamilien
**** [[otere|Lutrinae]], otere
***** ''[[Lutra (slekt)|Lutra]]''
****** ''[[oter|L. lutra]]'', europeisk oter
******* ''L. l. lutra'' ([[nominatform]]en), utbredt i [[Europa]], [[Nordvest-Afrika]] ([[Marokko]], [[Algerie]] og [[Tunisia]]), [[Lilleasia]], [[Midtøsten]] ([[Israel]], [[Jordan]], [[Irak]] og [[Iran]]), [[Sibir]], [[Kina|Nord-Kina]], [[Korea]] og [[Japan]]
******* ''L. l. nair'', utbredt i det sørlige [[India]] og [[Sri Lanka]]
******* ''L. l. monticola/-us'', utbredt i [[India|Nord-India]] ([[Himachal Pradesh]], [[Sikkim]] og [[Assam]]), [[Nepal]], [[Bhutan]] og [[Myanmar]]
******* ''L. l. kutab'', utbredt i Nord-India ([[Kashmir]])
******* ''L. l. aurobrunnea'', utbredt i Nord-India ([[Garhwal Himalaya]]) og i høyereliggende deler av Nepal
******* ''L. l. barang'', utbredt i [[Sørøst-Asia]] ([[Thailand]], [[Indonesia]] og [[Malaysia]])
******* ''L. l. chiensis'', utbredt i [[Kina|Sør-Kina]] og [[Taiwan]]
****** ''[[sumatraoter|L. sumatrana]]'', sumatraoter

I Norge er nominatformen utbredt i nesten hele landet, men den er mest tallrik i kyststrøkene fra [[Midt-Norge]] og nordover og minst tallrik rundt [[Sørlandet|Sørlandskysten]] og ikke tilstedeværende på [[Hardangervidda]].<ref name="Bevanger (2015)"/>

=== Taksonomi ===
[[Fil:European Otter.jpg|miniatyr|[[Fisk]] er hovedføden for oteren]]
Imaizumi og Yoshiyuki (1989) behandlet den nå [[utdødd]]e japanske elveoteren (''L. l. whiteleyi''), som en gang fantes over det meste av Japan (unntatt på [[Hokkaido]]),<ref name="Park et al. (2019)"/> som en selvstendig art (''[[Lutra nippon]]''), noe Wozencraft støttet under Wilson og Reeder (2005).<ref name="Wilson & Reeder (2005)"/> Japansk elveoter, som døde ut etter 1979, da den ble fotografert i utløpet av elva [[Shinjo]] i [[Susaki]], ble offisielt erklært som utryddet av japanske myndigheter den 28. august 2012.<ref name="Kyodo News (2012)"/> Status som selvstendig art har imidlertid savnet internasjonal støtte, selv om den nevnes av [[Verdens naturvernunion|IUCN]] (Verdens naturvernunion).<ref name="Roos et al. (2015)"/> Dette støttes også av nyere forskning.<ref name="Park et al. (2019)"/>

I tillegg til de sju underartene nevnt i [[#Inndeling|inndelingen]] over oppgir noen av og til også disse fire variantene, men de mangler generell støtte som selvstendige underarter, selv om de av og til nevnes i nasjonalvitenskapelig litteratur:
* ''L. l. angustifrons'', utbredt i [[Nordvest-Afrika]] ([[Marokko]], [[Algerie]] og [[Tunisia]]). Basert på sammenligninger mellom en fullvoksen oterskalle fra Algerie med en skalle fra et ungdyr i [[Frankrike]]. Sannsynligvis synonym med ''L. l. splendida'' og skiller seg ikke fra nominatformen.<ref name="van Bree (1968)"/>
* ''L. l. hainana'', utbredt på [[Hainan]] i Sør-Kina og trolig synonym med {{nowrap|''L. l. chiensis''}}. Ellers nevnes også {{nowrap|''L. l. seistanica''}} i [[Xinjiang]] (Nordvest-Kina) og {{nowrap|''L. l. kutab''}} i [[Xizang]] (Sørvest-Kina), som begge trolig er synonyme med henholdsvis nominatformen i nord og {{nowrap|''L. l. chiensis''}} i sør
* ''L. l. meridionalis'', utbredt i [[Kaukasus]],<ref name="Gorgadze (2004)"/> trolig synonym med nominatformen
* ''L. l. seistanica'', utbredt i [[Sentral-Asia]], trolig synonym med ''L. l. oxiama'' og nominatformen.<ref name="Gaptnar et al. (1967)"/><ref name="Gorgadze (2004)"/>

=== Habitat ===
Oter finnes i hovedsak i tre habitattyper; kyst, elv og innsjø. Den trives i langsomtflytende elver med lav vannstand og vekster i vannkanten, langs havstrender og i innsjøer. Den holder seg alltid nært vann, og bare i sjeldne tilfelle beveger den seg lange strekninger på land; da gjerne for å forflytte seg til et annet elve- eller fjordsystem.

=== Atferd ===
[[Fil:Lutra_lutra_grooming.ogv|thumb|Otre er nøye med [[pels]]stellet, for å holde den vannavstøtende]]
Oteren er i hovedsak solitær og nattaktiv, men i områder der den ikke blir forstyrret kan den være døgnaktiv. Den svømmer meget godt og kan dykke i opptil 5 minutter av gangen, selv om dykk på cirka 30 sekunder er mer typisk. Den kan svømme minst 400 m under vann uten å puste, og da kan farten komme opp i 11–14 km/t (6–8 knop).

Oteren innretter hiet sitt i huler i strandkanten, gjerne med inngang under vann. Den kan selv grave ut et hi, men det er sjeldent. Oteren danner [[revir]]. Hannens revir kan være opp til 20 km langs en elv eller strand. Hunnens revir er mindre, og ligger vanligvis innen reviret til en hann. Revirets grenser markeres ved sekret fra analkjertlene.

Oteren kan pare seg året rundt. Etter cirka 63 dagers [[drektighet]] føder hunnen normalt to unger (1–3 regnes innenfor normalen, men kull med inntil 6 er kjent). Ungene er blinde og tannløse ved fødselen, med sølvgrå pels. De er svømmedyktige etter to–tre måneder, og da har de fått sin vanntette pels. Ungene blir hos hunnen fra et halvt til ett år. I denne tiden lærer de effektiv byttefangst. Hunner og hanner er like store ved fødselen, men fra 6 måneders alderen begynner størrelsesforskjellen å tre fram. Etter 2–3 år er ungene kjønnsmodne og oteren kan bli alt fra 11–12 til i sjeldnere tilfeller nærmere 20 år gamle. 

Oteren gir lite lyd fra seg, unntatt i paringstiden og når den har unger.

=== Føde ===
Oterens diett består i hovedsak av [[fisk]], men den fanger og eter også [[krepsdyr]], [[muslinger]], [[amfibier]], [[fugler]], [[Gnagere|smågnagere]] og [[haredyr]].<ref name="van der Kooij (udatert)"/> Oteren liker imidlertid maten fersk. Ellers kan det på generelt grunnlag nevnes at dyrelivet i leveområdet (biotopen) avgjør hva oteren spiser, siden oteren kan regnes som en [[omnivor]] (alteter). Den eter nemlig også [[planter]]. Mage- og ekskrementanalyser av norske kystotere viser at [[torskefisker]], [[flyndrefisker]], [[ulkefisker]] og [[rognkjeks]] utgjør hovedføden for kystbestanden.<ref name="van der Kooij (udatert)"/> I en undersøkelse fra Sør-Sverige fant man at dietten i hovedsak besto av [[karper]], [[abbor]] og [[gjedde]].<ref name="van der Kooij (udatert)"/> Det har blitt påvist at europeisk oter kan ta fisk på opp mot 9 kg.<ref name="Roos et al. (2015)"/> Oterens preferanse for [[Fiskeoppdrett#Oppdrett_av_laksefisker|oppdrettslaks]] gjør at den ofte kommer i konflikt med fiskeoppdrettere.<ref name="Karlsen & Larsen (2011)"/>