Redigerer Oslo universitetssykehus, Ullevål (avsnitt)

==Historie==
Ullevål sykehus ble etablert av [[Oslo|Christiania kommune]] som epidemisykehus i 1887, under navnet ''Ullevolds Lazaret for Difteri-, Skarlagensfeber- og Koppepatienter''. Det var tilknyttet [[Det medisinske fakultet (UiO)|Det medisinske fakultet]] ved [[Universitetet i Oslo|Universitetet]] som undervisningssykehus allerede fra de første årene, og sykehusets status som universitetssykehus ble formalisert på begynnelsen av 1900-tallet. På 1900-tallet ble sykehuset Oslos kommunale hovedsykehus, et av de største sykehusene i Skandinavia med en kapasitet på rundt 2&nbsp;000 senger og Norges viktigste akademiske sykehus etter det statlige [[Rikshospitalet]].

Sykehuset har navn etter Ullevålgårdene, og avgrenses av Kirkeveien, Tåsenveien, Spångbergveien, Jutulveien, Akersborg terrasse, Ullevålsalléen og Sognsveien. Christiania kommune kjøpte gården Lille Ullevål på 134 dekar i 1884 for å bygge det opprinnelige epidemisykehuset. Epidemisykehuset startet virksomheten i 1887 under ledelse av [[overlege]] [[Gotfred Bentzen]] assistert av to kandidater ([[assistentlege]]r), og var de første årene en relativt liten institusjon. En av sykehusets første leger, [[Evald Pauss]], ble i 1890 den andre personen i Norge som mottok en offentlig æresbegravelse da han selv døde av difteri under arbeidet på difterilasarettet, bare 23 år gammel.<ref name=Rogstad>{{cite journal |last1=Rogstad |first1=Sofie |title=Falden paa sin Post* – legestudenten som fikk offentlig begravelse |journal=[[Michael (tidsskrift)|Michael]] |date=2023 |volume=20 |issue=3 |url=https://www.michaeljournal.no/article/2023/08/Falden%20paa%20sin%20Post%20%E2%80%93%20legestudenten%20som%20fikk%20offentlig%20begravelse}}</ref> Gjennom kjøpet av Store Ullevål i 1909 ble ytterligere 133 mål disponert til sykehuset. Sykehuset ble kraftig utvidet gjennom byggevirksomhet frem til 1926. Etter 1926 ble det ikke foretatt større utvidelser før i etterkrigstiden. Fra 1950-årene ble det oppført en rekke nye bygninger, herunder avdeling for geriatri (1952), Thulstrupfløyen (1957), ny nordfløy til kirurgisk blokk (1964, rehabilitert 1998/99), Midtblokken med røntgenavdeling (1971), laboratoriebygget (1977), nytt hovedkjøkken (1985), Sentralblokken (1995), barnesenteret (1998), pasienthotellet (2002), parkeringshus med helikopterplattform (2006) og kreft- og isolatsenteret (2006).

Under [[helsereformen]] ble eierskapet fra 1. januar 2002 overført til staten ved [[Helse Øst]]. Samtidig ble navnet endret fra Ullevål sykehus til Ullevål universitetssykehus som ble etablert som et eget [[helseforetak]].<ref>{{Kilde www|url = https://sml.snl.no/Ullev%C3%A5l_universitetssykehus|tittel = Ullevål universitetssykehus|besøksdato = 2014-12-18|utgiver = ''[[Store medisinske leksikon]]''|dato = 2014-03-28}}</ref> Den 1. juni 2007 ble Helse Øst slått sammen med [[Helse Sør]] til [[Helse Sør-Øst]].

Ullevål universitetssykehus var sentralsykehus for hele hovedstaden og regionsykehus for Helse Sør-Øst, samt nivå I-traumesenter for halvparten av landets befolkning.

Den 1. januar 2009 ble Ullevål universitetssykehus fusjonert med Rikshospitalet og [[Aker universitetssykehus]] til [[Oslo universitetssykehus]]. Fra det tidspunktet er ikke sykehuset lenger et selvstendig helseforetak og heller ikke noen administrativ enhet innen Oslo universitetssykehus, men navnet ''Ullevål sykehus'' brukes fortsatt uformelt for å betegne Oslo universitetssykehus' bygninger og virksomhet på Ullevål. Sykehuskomplekset på Ullevål betegnes formelt som Oslo universitetssykehus, Ullevål.<ref>{{Kilde www|url = http://195.26.1.77/gamle-sykehusnavn-lokalitet|tittel = Gamle sykehusnavn: Hva er hvor?|besøksdato = 2014-12-18|utgiver = [[Oslo universitetssykehus]]|dato = |arkiv-dato = 2014-12-19|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20141219015154/http://195.26.1.77/gamle-sykehusnavn-lokalitet|url-status=død}}</ref>