Redigerer Oslo rådhus (avsnitt)

== Tidligere rådhus ==
=== Middelalderbyens rådhus ===
I tidlig middelalder ser det ut til at ulike bygårder i [[Gamlebyen (Oslo)|det gamle Oslo]] har skiftet på å ha [[rådhus]]funksjonen. Det er mye som tyder på at f.eks. bygården Kyrningen ved [[Klemmetskirka]]) fungerte som rådhus i en periode. På et visst tidspunkt fikk imidlertid Gamlebyen eget rådhus ved [[Oslo torg]]. En kuriositet er det at Gamlebyens rådhus ifølge kildene har hatt åpen vinkjeller til glede for byens befolkning. Middelalderhistoriker [[Tore Vigerust]] refererer fra ''Norske Rigs-Registranter III'', 1588–1602 (1865):

:''Paul Hvitfeldt til Snidstrup, stattholder i Norge, hadde 1577 St. Johannis Baptistæ dag (24.6) bevilget ærlig og velforstandig mann Michel von Thin, borger i Oslo, å holde en åpen vinkjeller under den nye rådstuen som senest ble oppbygd ... og lage to kamre der som fremmede og innvånere som besøker vinkjelleren kan ha værelser i. Dette skulle Michel von Thin ha fritt i 10 år og deretter gi Oslo by 10 daler. Bevilgningen ble fornyet av Axel Gyldenstjerne 6.5 1595 for Erik Olafssøn, borgemester, Michel von Thin og Nils Christenssøn, medbrødre. ... 1596 27.2 Erik Olafssøn, borgemester i Oslo, samt hans medbrødre fikk K Ms bevilling til å holde en åpen vinkjeller i Oslo.''<ref>{{kilde www |url=http://www.vigerust.net/oslo/oslokilder_nrr3.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-12-02 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071105014316/http://www.vigerust.net/oslo/oslokilder_nrr3.html |arkivdato=2007-11-05 }}</ref>

I 1300-tallskildene heter det ''Rådhus'', ''Rådmannhus'' el.l.. Fra 1400-tallet og utover heter det ''Rådstue'' el.l..<ref>''Diplomatarium Norvegicum''</ref>

=== Christianias rådhus ===
Ved bybrannen i 1624 brant hele det gamle [[Oslo]] ned til grunnen. Kong [[Christian IV]] bestemte at byen ikke skulle gjenreises på samme sted, men på vestsiden av [[Bjørvika]] til området nord for [[Akershus festning]]. Den nye byen [[Christiania]] fikk et rettvinklet nett av brede gater, og i tillegg murtvang for å hindre fremtidige branner. Tomter til kirke og rådhus ble avsatt ved Torget i krysset mellom [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgaten]] og [[Øvre Slottsgate (Oslo)|Øvre Slottsgate]]. Det som i dag heter [[Gamle rådhus]], sto ferdig i 1641 og ligger på hjørnet mot [[Nedre Slottsgate (Oslo)|Nedre Slottsgate]]. Bygningen står fremdeles, og dagens adresse er Nedre Slottsgate 1.

På grunn av forfall ble Gamle rådhus oppgitt som rådhus, og i makeskifte med Kongen fikk byen Rådhusgaten 7 som nytt rådhus i 1733.{{Politikk i Oslo}}På [[1800-tallet]] ble bygningen i Rådhusgaten 7 alt for liten for en voksende kommuneadministrasjon, og magistraten flyttet inn i nabohuset [[Magistratgården]], [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 11, mens bystyremøtene ble holdt i [[Børsen]], senere i [[Den norske Frimurerorden|Frimurerlosjen]] på [[Grev Wedels plass (Oslo)|Grev Wedels plass]]. Administrasjonen fikk kontorlokaler på flere steder i byen.

I 1876 og 1898 ble det avholdt arkitektkonkurranser om nytt rådhus på [[Hammersborg]], men planene ble aldri gjennomført på grunn av pengemangel.