Redigerer
Oslo katedralskole
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == === De første århundrene === Man regner normalt med at Oslo katedralskole ble etablert om lag [[1152]]/[[1153]], da den pavelige utsendingen [[kardinal]] Nicolaus Breakspeare (senere [[pave]] [[Hadrian IV]]) proklamerte at det skulle være skoler ved [[bispesete]]ne Oslo, [[Bergen]] og [[Hamar]], i tillegg til erkebispesetet i [[Nidaros]]. Historiker og tidligere [[lektor]] ved skolen, [[Oskar Garstein]], har ført argumenter for at skolen er eldre. Det er mulig Breakespeare stadfestet en skole som var etablert allerede i forbindelse med kanoniseringen av [[Hallvard Vebjørnsson|St. Hallvard]].<ref>[http://www.oslo-katedral.vgs.no/skolen/Historie/1En_historikk.html Oslo katedralskole, en historikk av Ernst Bjerke] {{Wayback|url=http://www.oslo-katedral.vgs.no/skolen/Historie/1En_historikk.html |date=20150228075027 }}</ref> I [[reformasjonen|reformasjonsårhundret]] var skolen sentrum for den såkalte [[Oslohumanistene|Østlandshumanismen]], der biskop og forfatter [[Jens Nilssøn]], teolog og forfatter [[Jacob Jacobsen Wolf]] og teolog og forfatter [[Hallvard Gunnarsøn]] var sentrale. Nilssøn og Wolf var også rektorer ved skolen. === 1600-tallet === 1600-tallet regnes som det lærde århundre. Flere av dem som var tilknyttet katedralskolen var av de mest velutdannede i sin tid. I 1636 ble det i tilknytning til skolen opprettet et gymnasium, ''Cathedralcollegiet''. Gymnasiet fikk lokaler sammen med katedralskolen. Flere av katedralskolens fremste menn underviste ved Cathedralcollegiet. Fra annet skoleår fikk ikke katedralskolens elever snakke annet enn [[latin]] med hverandre, heller ikke på fritiden. I [[Kirkeordinans]]en av 1607 het det at ''icke skal der heller andit læris udi dem [skolene] end Latine''.<ref>Vibeke Roggen: "Latin – fortsatt god latin?", ''Gobelin Europa'' (s. 75), forlaget Sypress, Oslo 1996, ISBN 82-91224-12-9</ref> Man vet ikke sikkert når skolen flyttet fra det gamle Oslo til det nye Christiania. Det man imidlertid vet er at skolen fortsatte i Gamlebyen noen år etter at kong [[Christian IV]] bestemte at byen skulle gjenoppbygges vest for [[Bjørvika]], etter den skjebnesvangre brannen i 1624. Man vet også at Katedralskolen i 1637 kjøpte nye lokaler ved [[Christiania torv]] – ved hovedstadens andre domkirke, ''Hellig Trefoldighed'', reist i perioden 1632–1639. Gymnasiet som fikk eget [[auditorium]] i katedralskolens nye lokaliteter, kunne blitt det første tilløpet til et norsk universitet, hadde det ikke vært for at gymnasiet, av økonomiske årsaker, ble nedlagt i 1660-årene. === 1700-tallet === I 1719 flyttet skolen fra Christiania torv til nye lokaler i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 15, der det gamle hovedpostkontoret lå. Frem til slutten av 1700-tallet var katedralskolen først og fremst en skole for utdanning av prester. Skolereformen av 1775 ble slutten for den rene latinske presteskole; den innførte undervisning i norsk og realfag. === 1800-tallet === Da det nyopprettede [[Stortinget]] trengte forsamlingslokaler i 1814, ble [[Den gamle stortingssalen|Katedralskolens festsal]] i Dronningens gate leid.<ref name=":0" /> I 1823 overtok Stortinget hele lokalet og skolen flyttet til Treschowgården i [[Fred Olsens gate (Oslo)|Fred Olsens gate]]. I 1869 fikk skolen nye lokaler i [[Akersgata (Oslo)|Akersgata]] 73a. === 1902 === I 1902 flyttet skolen til dagens lokaler i Ullevålsveien, tegnet av arkitekt [[Carl Michalsen]]. Bygget i Akersgata ble senere [[Hammersborg skole]]. Samme år begynte de første jentene på skolen. ===Andre verdenskrig=== Under [[andre verdenskrig]] ble først deler av skolebygningen benyttet av okkupasjonsmakten, mens undervisningen fortsatte i noen av rommene i skolebygningen. Etterhvert rekvirerte okkupasjonsmakten hele skolebygningen, og 7. mai 1942 flyttet Oslo katedralskole inn i [[Nye Nissens Pikeskole|Nissens Pikeskole]] i Niels Juels gate 56, der katedralskoleelevene ble undervist sammen med Nissen-elever og elever fra [[Frogner skole (Oslo)|Frogner skole]] i et drøyt år. Høsten 1943 hadde katedralskolen undervisning i lokalene til [[Vestheim skole]], Universitetet, Studenterforbundets lokaler i Munchs gate 4 og i Universitetsgaten 6. I desember 1943 flyttet katedralskolen til [[Statens kvinnelige industriskole]] i Cort Adelers gate 33. Etter Filipstadeksplosjonen flyttet katedralskolen tilbake til Nissens Pikeskole en periode. Siden var det undervisning delvis på [[Foss videregående skole|Foss]] og delvis på industriskolen. I september 1944 ble katedralskolens bygning frigitt av okkupasjonsmyndighetene, og skolen flyttet tilbake i oktober samme år. På grunn av brenselsproblemer flyttet skolen i januar 1945 en kort periode tilbake til Foss, før den igjen flyttet tilbake til sin egen skolebygning 1. mars 1945.<ref>[https://oslobyleksikon.no/side/Oslo_katedralskole Oslo katedralskole] i ''[[Oslo byleksikon]]'', [[Selskabet for Oslo Byes Vel]]</ref> ===Senere historie=== I 1986 var Tysklands [[Tysklands president|forbundspresident]] [[Richard von Weizsäcker]] på besøk og hans samtale med elevene ble overført i tysk radio og norsk skolekringkasting.<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1990 | tittel = Oslo katedralskole | utgivelsessted = xx# | forlag = [Skolen] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021713003 | side = }}</ref> I dag eier ''Stiftelsen Oslo katedralskole'' skolebygningen og biblioteket, mens selve skoledriften er overtatt av kommunen. Biblioteket har en betydelig bredde og er Norges eldste. I 2005 ble [[Holmboeprisen]] etablert, navngitt etter Katedralskolens tidligere elev og lærer, matematikeren [[Bernt Michael Holmboe]] (1795–1850). Prisen tildeles årlig fra Oslo katedralskole av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Kulturminnesok
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon