Redigerer Oslo domkirke (avsnitt)

== Forhistorie ==
=== De tidligere kirkene ===
[[Fil:Billedsteinen fra ca. 1100, som er murt inn i hjørnet av tårnfoten i dagens Oslo domkirke 20090707..JPG|thumb|left|«[[Djevelen fra Oslo]]», [[relieff]] fra [[Hallvardskatedralen]] murt inn i dagens Oslo domkirke.{{Byline|Foto: Västgöten|7. juli 2009}}]]
Den første domkirken i Oslo var [[Hallvardskatedralen]], eller St. Hallvards domkirke, ved [[Oslo torg]] i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]. Den ble oppført under kong [[Sigurd Jorsalfare]] i første halvdel av 1100-tallet i [[Romansk arkitektur|romansk]] stil og senere utvidet flere ganger i [[Gotisk arkitektur|gotikk]]. I nesten 500 år var dette den viktigste kirken i byen. Ruinen inngår i [[Minneparken|Ruinparken]] i Gamlebyen. Ruinparken strakte seg imidlertid opprinnelig lengre sydover, og den sydlige delen av Hallvardskatedralen ligger nå under et betonglokk anlagt i forbindelse med utvidelsen av [[Bispegata (Oslo)|Bispegata]]s østre forlengelse i 1960-årene.

I 1624 brant Oslo, og kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] bestemte at byen skulle flyttes til vestsiden av [[Bjørvika]], hvor den var bedre beskyttet av [[Akershus slott og festning|Akershus festning]]. Hallvardskatedralen var relativt uskadd og måtte ennå noen tid gjøre nytte for bybefolkningen i det nye Christiania. I 1632 satte man så i gang med å reise en ny kirke ved torget, [[Christiania Torv (Oslo)|Christiania torv]], i den nye byen. [[Hellig Trefoldigheds kirke]] fikk overhvelvet kirkerom over en plan formet som et [[gresk kors]].

Denne byens andre domkirke ble skadet i bybrannen i 1686, men ikke verre enn at den kunne ha vært reparert. De militære myndighetene forlangte den imidlertid revet, fordi den lå for nær Akershus festning. Da byens voller ble nedlagt på samme tid, ble det besluttet å bygge byens tredje domkirke utenfor byen.<ref name=gausdal>Ranveig Gausdal: «[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/pdf_arkiv/Tob1998-4.PDF Kirkene på Kristiania torv]». ''Tobias'' 7, nr. 4 (1998): side 8–11. {{ISSN|0804-2454}}</ref><ref name=trekirker>{{Kilde www|url = http://www.oslodomkirke.no/artikler/1121/historie/|tittel = Tre kirker, én historie|besøksdato = 4. januar 2016|utgiver = Oslo domkirke|arkiv_url = https://web.archive.org/web/20121102104028/http://www.oslodomkirke.no/artikler/1121/historie/|arkivdato = 2. november 2012}}</ref>

=== Planleggingen av Vår Frelsers kirke ===
Planleggingen av den nåværende domkirken, Vår Frelsers kirke, kom først langsomt i gang rundt 1690. Det var knapt med penger til finansieringen.<ref name=BergogHagtvedt28>Berg og Hagtvedt side 28</ref> 30. januar 1692 ble det nedsatt et utvalg med mandat å forberede bygging av ny domkirke i byen. Utvalget besto av Henrik Adeler, som var amtmann i [[Bratsberg]], og generalveimester Anders Boyesen.<ref name=BergogHagtvedt28/> Hva disse to måtte ha foretatt seg, har imidlertid ikke satt noen spor.

Byens borgermester Johan Pedersen Bergmann tok så saken i egne hender og satte i gang en pengeinnsamling ved å sende rundt gavebøker til borgerne i byen. I tillegg måtte alle kirker i landet gi sin del.<ref name=BergogHagtvedt28/><ref name=BergogHagtvedt29>Berg og Hagtvedt side 29</ref> Dette monnet ikke, så Bergmann måtte reise til København, hvor han var i flere måneder for å overtale [[Christian V av Danmark og Norge|kongen]] til å yte tilskudd til prosjektet, noe som til slutt lyktes.<ref name=BergogHagtvedt29/>

Etter at man hadde fått anvist tomten, ser det ikke ut til at noe skjedde før [[Riksstattholder|visestattholder]] [[Just Høeg]] skrev til [[stattholder]] [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] i april 1693 og tilbød seg å overta og stå for byggearbeidet.
<ref name=BergogHagtvedt29/> Høeg mente han kunne klare å reise grunnmuren og noe av veggen med det beløpet han hadde til rådighet, men betvilte at summen ville rekke til innredning eller glassarbeider. Høeg hadde en del materialer fra Hellig Trefoldighetskirke, men i rede penger hadde han kun {{formatnum:5500}} [[riksdaler]]. Til sammenligning kostet det {{formatnum:39336}} riksdaler å reise sistnevnte kirke i 1630-årene.<ref name=BergogHagtvedt30>Berg og Hagtvedt side 30</ref>

I 1694 sendte Høeg tegninger av den nye kirken til kongen i København for godkjennelse. De ble returnert med en usignert bedømmelse, som muligens er skrevet av den norske generalbyggmesteren [[Lambert van Haven]].<ref name=BergogHagtvedt30/><ref name=BergogHagtvedt31>Berg og Hagtvedt side 31</ref> Tegningene er utført i Christiania, men det fremgår ikke hvem som har stått for dem. [[Arno Berg]] nevner flere mulige kandidater i sin bok ''Vår Frelsers kirke'', blant annet {{ikkerød|Jørgen Wiggers}}, [[Anthony Coucheron]], overkonduktør Johan Stokhoff og generalkvartermester Storm.<ref name=BergogHagtvedt3233>Berg og Hagtvedt side 32–33</ref> Ingeniøroffiser Anthony Coucheron arbeidet på denne tiden med befestningene på Akershus festning og kan ha vært den som sto bak.<ref>M.C. Kirkebøe, side 23</ref> Han døde imidlertid i 1689.

Det ble inngått kontrakter med byens murermestere, og etter hvert kom byggearbeidet i gang. Det meste av håndlanger- og dagarbeidet ble utført av kvinner. Dette fremgår av kirkevergens bygningsregnskaper.<ref name=BergogHagtvedt37>Berg og Hagtvedt side 37</ref>