Redigerer Oslo (avsnitt)

== Navn og etymologi ==
[[Fil:Patroclus Hirsch, Christiania By og dens Marker, 1794 og 1795, reproduksjon .jpg|miniatyr|Christiania i 1790-årene. Navnet «Oslo» ble på denne tiden brukt om tettbebyggelsen øst for Akerselva og er ikke med på kartet.]]
Navnet «Oslo» ble opprinnelig brukt om tettbebyggelsen på stedet som fra 1925 kalles [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]].<ref name=Korslund /> I [[middelalderen]] ble navnet skrevet på [[norrønt]] blant annet Anslo, Ásló og Ósló (kjent første gang 1225). På [[nedertysk]] ble det også skrevet Anslo, trolig for å gjengi en [[nasal]] uttale. [[Peder Claussøn Friis]] skrev navnet som Opslo.<ref name=Korslund /><ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Thuesen, Nils Petter | utgivelsesår = 1995 | tittel = Oslo før Oslo: Oslos forhistorie | isbn = 8253017499 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062320002 | side = }}</ref>

Navnet har vært forklart på ulike måter gjennom tidene og navnets alder er uvisst.<ref name=Korslund /> [[Peder Claussøn Friis]] skrev i ''Norriges beskrivelse'', utgitt i 1613, at «Oslo» kommer av «Loens [[Elveos|os]]». Forklaringen har vært skolelektyre i lang tid. To forhold skaper tvil om den drøyt fire hundre år gamle teorien: For det første er det tidligste skriftlige belegg for elvenavnet «Loen» å finne i hans egen ''Norriges beskrivelse'' fra 1613; i middelalderkildene heter elva «Oln» eller «Eln», senere «[[Alnaelva|Alna]]» eller «Elna». For det andre er sammenstillingen av leddene ifølge språkforskerne feil. Skulle Oslo ha kommet av «Loens os» måtte byen ha hatt navnet Loaros, jevnfør [[Nidaros]] og [[Røros]].<ref>{{Kilde bok| forfatter = Nedkvitne, Arnved | utgivelsesår = 2000 | tittel = Middelalderbyen ved Bjørvika: Oslo 1000–1536 | isbn = 8202191009 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022208164 | side = }}</ref>

Siste leddet i navnet tolkes vanligvis i lys av det [[norrøn]]e ''lo'' i betydningen slette, engslette eller elveslette. Det som i dag er Grønland var langgrunt sumpig område og strandlinjen på stedet var flere titalls meter lenger inne.<ref name=":0" /><ref name=":2" /> Første leddet har etter alt å dømme sammenheng med det [[norrøn]]e ''áss'' i betydningen høydedrag, eller i betydningen gud. Tolkningene er dermed «åssletta» (sletta under åsen) eller «gudesletta» (gudenes slette). Den siste tolkningen begrunnes også med at ås i betydningen gud hadde den [[urnordisk]]e formen «*ansuR», og Oslo ble skrevet «Anslo» på eldre [[nedertysk]] og [[nederlandsk]], og på [[latin]] «Ansloa» eller «Ansloia».<ref name="wetås" /> Ifølge Frode Korslund er «Ósló» en yngre from av «Ásló» som tolkes som «sletta under åsen», Korslund mener sammenligning med lignende stedsnavn og topografi støtter denne tolkningen. Vokalene ó og á ble i middelalderen uttalt nokså likt, og overgangen fra Ásló til Ósló har ifølge Korslund skjedd ved [[Assimilasjon (fonologi)|vokalassimilasjon]].<ref name=Korslund>Korslund, Frode (2011): Navnet Oslo. ''Namn och bygd'', årgang 99, s. 87–93.</ref>

På [[1700-tallet|1700-]] og [[1800-tallet]] var den vanlige skrivemåten [[Opslo]] eller ''Opsloe''.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1983 | tittel = Fra ord til navn: språklig navnegransking : en artikkelsamling | isbn = 8200064018 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032506137 | side = 41}}</ref> [[Barent Langenes]]' kart fra 1602 skriver ''Anslou'', Janssonius' kart fra 1658 angir ''Obslo'' (i tillegg til Christiania). [[Geelkerck]]s kart fra 1648 og 1649 har ''Opslo Fiord'' utenfor Christiania. Baleus kart (1662) har ''Opslo'' og Sansons kart (1668) har ''Obslo'' og ''Anslo''.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hoem, Arne I. | utgivelsesår = 1986 | tittel = Norge på gamle kart | isbn = 8202108179 | isbn = 8202109213 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https.://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020908039 | side = }}</ref>. Wegeners kart fra 1774 har ''Opsloe eller Gamle Byen''<ref>Roede, Lars 2016, «Historisk atlas over Oslo», Pax Forlag, Oslo. ISBN 978-82-530-3864-3.</ref> 

En tolkning har vært «sletten ved Alna» av Alnslo, som ble til Anslo (med nasalert A) og Oslo. Denne teorien er avvist fordi Alna er et hunkjønnsnavn som ville blitt til «Alnar» eller «Alnu» i sammenstillingen. Elvenavnet Alna antas å være svært gammelt.<ref name=":2">{{Kilde bok | forfatter = Arstal, Aksel) | utgivelsesår = 1938 | tittel = Oslo byleksikon: stedleksikon over Oslo og nærmeste omegn | utgivelsessted = Oslo | forlag = Johan Grundt Tanum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011052706033 | side = }}</ref>

=== Etter 1624 ===
{{Se også|Christiania/Kristiania}}
[[Fil:Christiania med nærmeste Omgivelser - no-nb krt 00861 (cropped).jpg|miniatyr|Kart utgitt i 1843 viser «Opslo» med «Opslo kirke» mellom [[Hovinbekken]] og [[Ekeberg]] utenfor Christiania.]]
Etter storbrannen i 1624 og gjenoppbyggingen på vestsiden av [[Bjørvika]] fikk byen navnet ''Christiania'' etter kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]]. Fra slutten av [[19. århundre|1800-tallet]] ble også skrivemåten ''Kristiania'' tatt i bruk, først i [[stat]]lige sammenhenger fra [[1877]], og i kommunale fra [[1897]]. Det ble aldri tatt noen formell beslutning om å gå over til K, og private kunne skrive navnet på byen slik de ville. Navnet ble forkortet ''Chr.'', ''Chra'', ''Chria'' og ''Xania'', i tråd med at bokstaven ''X'' var mye brukt som forkortelse for «christ(i)-»/«krist(i)-», også i personnavn i kirkebøker.<ref name="Xania" /> Oslo forble navnet på det tidligere byområdet øst for Akerselva, utenfor selve Christiania. Det grunne havneområdet utenfor ble kalt [[Oslobukta]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Brovold, Odd | utgivelsesår = 1987 | tittel = Kjenn din havn | utgivelsessted = Oslo | forlag = Oslo havnevesen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017013048097 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1987 | tittel = Oslo byleksikon | isbn = 8257302287 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009102100023 | side = }}</ref>

Fra 1860-årene begynte enkelte fremstående kvinner og menn å bruke Oslo i stedet for Christiania, blant andre malerinnen og [[Kvinnebevegelsen|kvinnesaksforkjemperen]] [[Aasta Hansteen]]. Etter [[unionsoppløsningen]] i [[1905]] ble ideen om navnebytte mer aktuell. Kristianias handelsstand var negative til ideen om navnebytte, og hadde flertallet i bystyret på sin side. Den 11. juli 1924 slo [[Stortinget]] fast ved lov at Norges hovedstad skulle hete Oslo fra og med [[1. januar]] [[1925]]. Siden ''Oslo'' den gangen var navnet på bydelen som omfattet [[Middelalderbyen Oslo|middelalderbyen]] og {{Ikkerød|Oslos takmarker|takmarkene}} – et område som tidligere lå i [[Aker]] og som havnet innenfor bygrensen ved byutvidelsene i henholdsvis 1859 og 1878 – måtte dette [[sogn]]et få nytt navn. Man valgte da det uoffisielt innarbeidede navnet på det gamle Oslo, [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]].<ref name="alsvik" />

I 2009 gikk flertallet i bystyrets Kultur- og utdanningskomité inn for å kalle [[Sentrum (Oslo)|Oslo sentrum]] for Kristiania, etter forslag fra [[Venstre]] og med støtte fra byrådspartiet [[Høyre]] og ordfører [[Fabian Stang]].<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.6477126 Oslo sentrum blir Kristiania – Østlandssendingen – NRK Nyheter<!-- Bot generated title -->]</ref> Dette vakte motstand fra Høyres koalisjonspartner [[Fremskrittspartiet]] og fra deler av opposisjonen ([[Rødt]] og [[Arbeiderpartiet]]), før det kom til behandling i bystyret. Forslaget ble dermed aldri vedtatt.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article2948744.ece – Ut med «Kristiania»] Aftenposten 26. februar 2009. Besøkt 22. juni 2010</ref>

Oslo blir også kalt [[Tigerstaden]]. Utgangspunktet for tilnavnet er etter alt å dømme [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s dikt «Siste sang» fra ''Digte og Sange'' (1870). I diktet brukes «tiger» symbolsk for et ubarmhjertig storbysamfunn (underforstått Christiania) som angriper en «landsens hest» (underforstått Bjørnson) under ovasjoner fra «folket». Diktet kårer ingen vinner, men fastslår at «kampen har ej ende». Oslo kommune brukte tiger som [[logo]] da byen feiret sitt 1000-årsjubileum i 2000, noe som fikk blandet mottagelse i Oslo.

I 2010-årene ble ''Oslove'' foreslått som et offisielt navn på [[sørsamisk]]. Navnet har vært i brukt blant sørsamer siden senest tidlig 1900-tallet, og bøyes i kasus som sørsamiske trestavelsesord: ''Osloven tjïelte'' 'Oslo kommune', ''Oslovasse'' 'til Oslo', ''Oslovisnie'' 'i Oslo', ''Oslovistie'' 'fra Oslo'. Navnet er også symboltungt i betydningen det får som [[teleskopord]] på engelsk («Oslokjærlighet»). <ref>«[https://www.vartoslo.no/oslove-bor-bli-samisk-navn-pa-oslo-et-navn-som-har-symbolsk-tyngde-for-hele-byens-befolkning/ — Oslove bør bli samisk navn på Oslo. Et navn som har symbolsk tyngde for hele byens befolkning] {{Wayback|url=https://www.vartoslo.no/oslove-bor-bli-samisk-navn-pa-oslo-et-navn-som-har-symbolsk-tyngde-for-hele-byens-befolkning/ |date=20200104065211 }}»</ref> Blant [[nordsamisk|nordsamer]] og [[kvener]] i [[Troms og Finnmark]] har ''Ušlu'' og ''Uslu'' vært brukt som tilpasset skrivemåte til den norske uttalen.<ref>Ávvir (2022): "Norgga oaivegávpot diehttelasat dárbbaša maiddái sámegiel nama".</ref><ref>Söderholm, Eira (2010): "Paikannimmii Kainunmaassa ja muuvala – Kvenske stedsnavn i Kvenland og andre steder".</ref>  Osloven tjïelte ble den 29. november 2023 bestemt som sørsamisk navneform på kommunen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/stor-oslo/_oslove_-blir-oslos-samiske-navn-1.16657844|tittel=«Oslove» blir Oslos samiske navn|besøksdato=2024-01-24|dato=2023-11-29|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>