Redigerer Oskar Medin (avsnitt)

==Biografi==
Medin ble student i Uppsala i 1867, mediscine kandidat der i 1872, medicine licensiat ved [[Karolinska Institutet]] i  1876 og doktor i medisin i [[universitetet i Uppsala|Uppsala]] i 1880 på avhandlingen «Meningitis cerebrospinalis epidemica infantum», på grunn av hvilken han også ble utnevnt førsteamanuensis i [[pediatri]] ved Karolinska Institutet. Medin ble ekstraordinær i 1883 og var 1884-1912 fast professor i pediatri ved nevnte institutt og 1884-1912 også overlege ved [[Allmänna Barnhuset]] i Stockholm. Han ble æresmedlem av Södermanlands-Nerikes nasjon i 1891, den internasjonale foreningen mot tuberkulose i 1912, ''Gesellschaft für Kinderheilkunde'' samme år og ''Svenska Läkaresällskapet'' i 1916. I 1906-15 var han formann i helseomsorgsnemnden i Stockholm.

Sykdommen [[polio]] er også blitt kalt ''Heine-Medins sykdom'' etter ham og [[Jakob Heine]]. Medin ga den første vitenskapelige beskrivelse av det akutte stadiet av sykdommen og viste også at den var smittsom og at den kunne forekomme i epidemier.

Også [[tuberkulose]]ns [[Smitte|smittsomme]] karakter ble også hevdet av Medin, og det innen [[Robert Koch]] hadde oppdaget denne sykdommens utløsende agent.

Medin hadde svært omfattende praksis som barnelege og nøt en meget høy anseelse i sitt yrke. Allerede i 1880 utarbeidet Medin planen for et nytt barnehusbygg i Stockholm, og under Medins ledelse utarbeidet arkitekten Ernst Jacobsson forslagstegninger for nyetableringen. Etter at Medin på vegne av barnehjemsledelsen ble kjent med nyere barnehjem og barnesykehus i utlandet, ble forslaget revidert av professor Gustaf Dahl, som ble den som til slutt ferdigstilte tegningene til det nye barnehjemmet, som ble bygget i 1883-85 i Norrtullsgatan 14 under Medins tilsyn. Ved å flytte dit, til en utkant av hovedstaden, ble det umulig å fortsette på barnehjemmet den poliklinikk for barnesykdommer som tidligere ble holdt på det gamle barnehjemmet. I samråd med professor [[Jonas Wærn]] utarbeidet Medin derfor et forslag til ny barnepoliklinikk, som ble drevet med midler fra både staten og Stockholms by.

Medin var også kjent for sine stillingtagender under [[spanskesyken]] i Sverige. Medin uttalte i et intervju, som svar på en ytring fra  Svenska Film- och Biografmannasällskapet som ønsket opphevelse av den lokale stenging av kinoer. I intervjuet forteller han at det var en «influensapanikk» i befolkningen som burde bekjempes. Hans appell til publikum var «Tross aldri fare, men vis ikke feig frykt»..<ref>{{Webbref|url=https://arkivet.dn.se/sok/?searchTerm=&fromPublicationDate=1918-10-18&toPublicationDate=1918-10-18&sortType=&phrases=Kniv--Pistol|titel=En liten ljusning i influensa-epidemien?|hämtdatum=22. januar 2020|utgivare=Dagens Nyheter|datum=10. oktober 1918}}</ref>  

Legestanden var enig i at offentligheten skulle beroliges, da frykt ble ansett for å øke mottakelighet av sykdommen og medmenneskets vilje til å hjelpe de smittede. Det var imidlertid en rekke synspunkter om hvordan man kunne bekjempe frykten. Dr. Arnold Josefson sa at det var almenhetens frykt for myndigheter og Medicinalstyrelsens handlingslammelse som var grunnlaget for den generelle «panikken». Hans motstandere mente snarere at årsaken til panikken var pressen og legene som offentlig uttrykte kritikk av myndighetene i stedet for å presentere kritikken direkte for myndighetene.<ref>{{Bokref|titel=Spanska sjukan : den svenska epidemin 1918–1920 och dess internationella bakgrund|url=https://www.worldcat.org/oclc/22451542|utgivare=Ubsaliensis Academiae|datum=1990|hämtdatum=2020-01-07|isbn=91-554-2587-9|oclc=22451542|efternamn=Åman, Margareta.|förnamn=|år=|sid=167}}</ref>