Redigerer Orientekspressen (avsnitt)

==Ruter==
===Opprinnelig rute, med jernbane og båt===
Det var unikt på denne tiden å opprette en togforbindelse gjennom flere europeisk land, riktignok var [[jernbane]]systemet godt utviklet i [[Vest-Europa]], dog ikke så godt i [[Øst-Europa]], men det var ikke vanlig at togene krysset landegrenser. For å få dette til hadde Compagniet ordnet med avtaler med de nasjonale togselskapene om å få benytte deres infrastruktur.

Den opprinnelige Orientekspressen hadde sin første avgang [[4. oktober]] [[1883]], med avgang fra [[Paris]] [[Gare de l'Est]] med [[Konstantinopel]] som endestasjon. Denne reisen gikk i første omgang fra Paris via [[München]] og [[Wien]] til den lille elvehavnebyen [[Giurgiu (by)|Giurgiu]] i [[Romania]]. På denne delen av reisen ble Companiets egne luksuriøse vogner benyttet, mens lokomotivene ble skiftet ut ved hvert nye land ferden gikk gjennom. I Giurgiu ble passasjerene ført med ferge over [[Donau]] til [[Ruse (by)|Ruse]] i [[Bulgaria]], der de steg om bord i et lokalt tog som tok dem til [[Varna]]. Her var det mange av de reisende som rynket på nesen over mangelen på [[komfort]] på denne delen av turen. Den siste delen av reisen var en [[skip]]sreise over [[Svartehavet]] til Konstantinopel.

=== Gjennomgående jernbaneforbindelse ===
I [[1889]] kom en sammenhengende jernbaneforbindelse fra Paris via Budapest og Beograd til Konstantinopel. Fra da gikk Orientekspressen daglig fra Paris til [[Budapest]], derfra tre ganger i ukentlig videre til Beograd og Konstantinopel og én gang ukentlig til [[București]] og [[Constanța]] ved [[Svartehavet]].

===Simplon Orient-Express===

Da den lenge etterlengtede [[Simplontunnelen|tunnelen]] under [[Simplonpasset]] ble etablert i [[1919]], gav dette en ny trasé langs en sørligere og mer ettertraktet forbindelse via [[Milano]], [[Venezia]] og [[Trieste]] i [[Italia]]. Denne ble kjent som «Simplon Orient-Express», og gikk videre gjennom det senere [[Jugoslavia]] til Konstantinopel. Det er også denne danner bakteppet for [[Agatha Christie]]s [[roman]] ''Mord på Orientekspressen''. Den opprinnelige nordlige traséen via Wien ble behold, men den nye gjennom [[Simplonpasset]] ble ganske snart den viktigste.

=== Arlberg Orient Express ===

[[Mellomkrigstiden]] og da særlig [[1930-årene|1930-tallet]] ble Orientekspressens storhetstid, hvor det ble etablert en tredje rute over [[Zürich]] og [[Innsbruck]] til Budapest, med sovevogner videre til București eller [[Athen]]. Denne ble kalt for «Arlberg Orient Express», og ferden gikk fra Paris via Zürich, Innsbruck og Budapest til Konstantinopel. Etterhvert ble det også satt opp sovevogner fra [[Calais]] til Paris, for reisende fra [[England]]. Det var i denne tidsepoken at Orientekspressen for alvor fikk sitt renommé for å innebære komfort og luksuriøs reise, med sine sovevogner med romservice og restaurantvogner med sitt utsøkte kjøkken ombord på togene.

=== Annen verdenskrig ===
Under [[2. verdenskrig|den annen verdenskrig]] opphørte den ordinære driften, Compagniet var et fransk selskap og landet var okkupert av [[Nazi-Tyskland|tyskerne]] og selskapet innstile driften. Riktignok forsøkte det tyske selskapet ''Mitropa'' å opprettholde en rute gjennom [[Balkan]], men partisaner sprengte sporet til stadighet, og også denne driften opphørte etterhvert.

=== Etterkrigstid og nedgangstider ===

Etter krigen ble normal drift forsøkt gjenopptatt, men med [[Jugoslavia]]s blokkade av [[Hellas]] inntil [[1951]] og vanskeligheter mellom Bulgaria og [[Tyrkia]] i årene 1951-52 betød at driften var umulig i perioder. Men [[den kalde krigen]] til tross – Orientekspressen fortsatte å sin drift, dog ble det i [[Øst-Europa]] økende grad benyttet egen vognmateriell, til erstatning for de etterhvert nedslitte Wagon-Lits-vognene. 

Fra [[1962]] var Orientekekspressen redusert til en daglig forbindelse gjennom Simplon til Beograd, med to ukentlige forbindelser til [[Istanbul]] og [[Athen]] under navnet «Direct Orient-Express». Fra [[1971]] avviklet Wagon-Lits all egen drift av togforbindelsen, og solgte eller leide ut vognene sine til de nasjonale jernbaneselskapene, men fortsatte togbetjeningen med eget personale. Dette var nok begynnelsen på slutten for i [[1976]] opphørte forbindelsen til Athen, og året etter opphørte driften av Orientekspressen helt og holdent. Det aller siste direktetoget mellom Paris og Istanbul gikk [[19. mai]] [[1977]].

Etter 1977 fortsatte en togrute mellom Paris og Budapest, videre til București under navnet ''Direct Orient-Express''. Denne ble opprettholdt til [[2001]], da tjenesten ble redusert til strekningen Paris-Wien. Dette er fortsatt en daglig forbindelse under navnet «Orient-Express», hvilket er helt i tråd med betydningen ''Øst-ekspressen'', men det vekker kanskje ikke like mange [[assosiasjon]]er som den opprinnelige.