Redigerer Orderic Vitalis (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Orderic ble født 16. februar 1075 i Atcham, Shropshire, England, var eldste sønn av en normanner og [[prest]], Odeler eller Odelerius av [[Orléans]], som hadde giftet seg med en [[Angelsaksere|angelsaksisk]] kvinne. Odelerius hadde kommet til England under [[Normannernes erobring av England|den normanniske erobringen]] som en i tjenesten hos [[Roger av Montgomery, 1. jarl av Shrewsbury|Roger av Montgomery]], som senere ble gjort til jarl av Shrewsbury. Montgomery hadde skjenket Odelerius et [[kapell]] like utenfor portene til [[Shrewsbury]]. På slutten av 1000-tallet var geistlige ekteskap fortsatt ikke uvanlig i den vestlige kristenheten. Odelarius bodde der med familien til han på pilegrimsreise til Roma i 1082 sverget å opprette et kloster rundt kirken sin og vie ikke bare seg selv, men to av sine tre sønner til klosterlivet.<ref name="Sourcebook"/> Da Orderic var fem år gammel, sendte foreldrene ham til en engelsk prest, Siward (forvanskning av [[Sigurd]]), som drev en [[skole]] i kirken for [[Sankt Peter]] og [[Sankt Paulus]] i [[Shrewsbury]].<ref>Chibnall (1969–1980), , vol I, s. 2</ref>

Da Orderic var 11 år gammel, begynte han som oblat (barn gitt til klosteroppdragelse)<ref>[https://svenska.se/saob/?id=O_0001-0058.11L6&pz=3 «oblat»], ''Svenska Akademiens ordbok''</ref> i det normanniske [[kloster]]et Saint-Évroult i [[Orne]] i [[hertugdømmet Normandie]], som Montgomery tidligere hadde plyndret, men i sine senere år gitt store gaver til.<ref>Chibnall (1969–1980), , vol I, s. 6</ref> Foreldrene til Orderic betalte 30 mark for at sønnen skulle få plass i klosteret, og han uttrykte den overbevisning at de påla ham dette [[eksil]]et ut fra et oppriktig ønske om det beste for hans ve og vel. Odelerius’ respekt for klosterlivet vitner om hans eget inntog noen år senere i et kloster som jarlen hadde grunnlagt etter hans overtalelse. Orderic på sin side følte seg en stund, som han hevdet, som bibelske [[Josef (stamfar)|Josef]] i et fremmed land. Han kunne ikke et ord fransk da han kom til Normandie. Boken hans, selv om den ble skrevet mange år senere, viser at han aldri mistet sin engelske lynne eller tilknytning til fødelandet.