Redigerer Orakel (avsnitt)

== Svarenes natur==
Ved oraklet i Delfi besvarte Pythia forespørsler i tale, mens [[Herkules]]' orakel i Bura lot terningkast inspirere svaret. Mindre vanlig var det å finne svaret ved fortolkning av spørrerens [[drøm]]mer, slik det ble gjort ved [[Aesculapius]]' orakler i [[Epidaurus]], [[Pergamon]] og [[Roma]]. Noen orakler minnet om [[spiritisme|spiritistiske]] seanser fra nyere tid, der man rådspør de dødes ånder gjennom et medium. Disse oraklene lå vanligvis der det fantes en dyp kløft, særlig slike som lekket [[vulkan]]ske gasser.<ref>W.B. Crow: A history of magic, witchcraft & occultism (s. 116), forlaget Abacus, London 1972</ref> [[Jupiter]]s gamle orakel i Dodona ga svar bestående av tegn, dvs. fortolkning av raslingen av løvet i et [[eiketre]], og av [[tromme]]r og [[kjel]]er som var hengt opp i eiken. I blåsende vær bråkte disse som en etterligning av [[torden]]en som Jupiter ble antatt å forårsake. Den tidligste omtalen av Dodona finnes i ''[[Iliaden]]'', der det står at presteskapet hadde «uvaskede føtter og sov på bakken». Dette tyder på at de dyrket en jordgudinne de søkte kontakt med selv i søvne. Også ''[[Odysseen]]'' omtaler oraklet i Dodona, men det ble gradvis overstrålt av oraklet i Delfi, som ikke var like avsides beliggende.<ref>[https://www.britannica.com/place/Dodona «Dodona», ''Britannica]</ref> 

Men også oraklet i Delfi var opprinnelig tilknyttet jordgudinnen [[Gaia]], frem til solguden Apollon drepte hennes [[symbol]] jordslangen straks han var født. Orakler ble antatt å være grunnlagt på overnaturlig vis. Jupiters orakler i Dodona og [[Theben (Hellas)|Theben]] ble sagt å være grunnlagt av [[duer]] som kom flygende og snakket med menneskerøst. Herodot forklarte disse duene som prestinner fra [[Theben (Egypt)|Theben i Egypt]]. I en annen versjon ble oraklet i Dodona grunnlagt av [[Deucalion|Deukalion]] kort tid etter den store [[flom]]men, da Jupiter i sinne over menneskene åpnet vannene i himmelen og havet samtidig og satte verden under vann. Deukalion og hans kone Pyrrha ble varslet av hans far [[Prometheus]], og greide seg i en liten båt til flommen roet seg.<ref>W.B. Crow: A history of magic, witchcraft & occultism (s. 117)</ref>  

De eldste oraklenes beskytter var [[Titaner|titanen]] [[Themis]] som selv var synsk. I denne egenskap var hun ''themistes'', den guddommelige røst som fra først av hadde lært opp menneskene til fromhet, gjestfrihet og evnen til å styre vel. I [[Ovid]]s ''[[Metamorfoser]]'' forteller han at Deukalion og Pyrrha steg ut av båten i en kald og våt, rasert verden. Gråtende søkte de råd fra oraklene, og Themis som hadde vondt av dem, svarte med en gåte: «Forlat mitt tempel, dekk hodene, løsne kappene, og kast bak dere den store mors knokler.» De lyttet i forvirring, til Deukalion kom på at jorden er alles «mor», og hennes «knokler» var steinene på bakken. Disse kastet han bak seg så de forvandlet seg til nye menn, mens steinene Pyrrha kastet over skulderen, ble forvandlet til kvinner, og slik ble verden atter befolket.<ref>[https://www.theoi.com/Titan/TitanisThemis.html «Themis»]</ref>

I ''[[Eirik Raudes saga]]'' fra rundt 1200 beskrives hvordan volven Torbjørg på [[Grønland]] ved hjelp av en annen kvinnes sang angivelig fikk [[ånd]]ene til å strømme til og svare på når uåret vinteren 999/1000 ville være over.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Sagaen_om_Vinland] ''[[Eirik Raudes saga]]'', kap. 4: «Volven på Herjolfsnes» i [[Gustav Storm]]s oversettelse</ref> [[Tacitus]] forteller om en av [[germaner]]nes spåkvinner, Veleda, i ''Historia'': «Veleda var en ugift kvinne med stor innflytelse over brukternes stamme. Germanerne anser mange kvinner som profetiske, og faktisk - så [[overtro]]iske er de - som guddommelige...Veledas prestisje var stor, for hun havde forutsagt de germanske seirene og legionenes utslettelse.»<ref>[https://www.livius.org/articles/person/veleda/ «Veleda», ''Livius.org]</ref>
[[Fil:Lycurgus_of_Sparta,_Merry_Joseph_Blondel.jpg|thumb|[[Lykurg]]os av [[Sparta]] - gud eller menneske?]]