Redigerer Optikk (avsnitt)

== Historie ==
De aller tidligste optiske hjelpemidler var [[Optisk linse|linser]] som ble utviklet i høykulturene i oldtidens Egypt og Mesopotamia. De greske filosofene på sin side var opptatt av teorier for lysets natur, da spesielt synserfaringer. [[Platon]] mente at syn har sin årsak i stråler som blir sendt ut av øynene. Andre igjen hadde motsatt oppfatning, nemlig at det menneskelige synet skyldes stråler fra objektene og inn på øynene. Sammenhengen mellom øyet og hvordan et objekt oppfattes som syn har vært et vanskelig tema helt opp til moderne tid. Utover på 1600-tallet ble man i stand til å fremstille briller, uten at man egentlig hadde så mye kunnskap om optikk. Flere av [[opplysningstiden]]s mest kjente fysikere har gitt viktige bidrag til optikken, spesielt [[Isaac Newton]] (1643 – 1727) brakte kunnskapen om lys et langt steg fremover på begynnelsen av 1700-tallet. Stadig mer avanserte oppdagelser ble gjort etter dette, og mange av dagens optiske instrumenter og teorier om lys ble utviklet på 1800-tallet.

=== Oldtidens linser og filosofiske betraktninger om lysets natur ===
[[File:Nimrud lens British Museum.jpg|thumb|Nimrud-linsen.]]

Optikk begynte med utviklingen av linser i [[oldtidens Egypt]] og [[Mesopotamia]]. De tidligste kjente linser, laget av polert krystall, ofte [[kvarts]], dateres fra så tidlig som 700 før Kristi fødsel for [[Assyria|assyriske]] linser som Layard-/Nimrudlinsen.<ref>{{Cite news|url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/380186.stm |title=World's oldest telescope? |publisher=BBC News |date=1. juli 1999 |accessdate=3. januar 2010}}</ref> De gamle [[Romerriket|romerne]] og [[Antikkens Hellas|grekerne]] fylte glasskuler med vann for å lage objektiver. Disse praktiske innretningene ble fulgt av utviklingen av teorier for lys og syn av de gamle [[Antikkens greske filosofi|greske]] og [[indisk filosofi|indiske]] filosofene. Dette førte videre til utviklingen av [[geometrisk optikk]] i den [[Antikken|antikke verden]]. Ordet ''optikk'' kommer fra [[gammelgresk]]e ordet {{Lang|grc|ὀπτική}}, som betyr «utseende, se».<ref>{{Cite book|title=The Concise Oxford Dictionary of English Etymology|year=1996|author=T. F. Hoad|isbn=0-19-283098-8}}</ref>

Gresk filosofi om optikk delte seg i to motstridene teorier om hvordan syn skjer, nemlig teorien om «visuell [[persepsjon]]» og «emisjonsteorien».<ref>[http://www.stanford.edu/class/history13/earlysciencelab/body/eyespages/eye.html A History Of The Eye]. stanford.edu. Retrieved 2012-06-10.</ref> Teorien om visuell persepsjon forklarte synet ved at gjenstander sender ut kopier av seg selv (kalt ''eidola'') som blir fanget opp av øyet. Tilhengere av denne oppfatningen var filosofer som [[Demokrit]], [[Epikur]], [[Aristoteles]] og deres tilhengere igjen. Denne teorien har en viss relasjon til moderne teorier om hva syn egentlig er, men for de greske filosofene forble dette bare spekulasjoner uten noe eksperimentelt grunnlag.

Platon var den første som formulerte emisjonsteorien, idéen går ut på at visuell persepsjon oppstår ved at stråler sendes ut av øynene. Han kommenterte også fenomenet med speilvending i ''Timaios''<ref>{{Cite book|title=A manual of greek mathematics|author=T. L. Heath|publisher=Courier Dover Publications|isbn=0-486-43231-9|pages=181–182|year=2003}}</ref> Noen hundre år senere skrev [[Euklid]] en avhandling med tittelen ''Optikken'' der han knyttet syn til [[geometri]], dermed skapte han en gren innenfor optikken kalt ''geometrisk optikk''.<ref>{{Cite book|author=William R. Uttal |title=Visual Form Detection in 3-Dimensional Space |url= |year=1983 |publisher=Psychology Press | isbn=978-0-89859-289-4 | pages=25–}}</ref> Han baserte sitt arbeid på Platons emisjonsteori, hvor han beskrev de matematiske reglene for [[Sentralperspektiv|perspektiv]]. Han beskrev også effektene av [[lysbrytning]] kvalitativt, men han stilte også spørsmål ved at en lysstråle fra øyet umiddelbart skulle kunne lyse opp stjernene hver gang noen blunket.<ref>{{Cite book|author=Euclid|title=The Arabic version of Euclid's optics = Kitāb Uqlīdis fī ikhtilāf al-manāẓir|url=https://archive.org/details/arabicversionofe0000eucl|editor=Elaheh Kheirandish|publisher=New York: Springer|year=1999|isbn=0-387-98523-9}}</ref> [[Klaudios Ptolemaios]] beskrev i sin avhandling ''Optikk'' en egen emisjonsteori for syn: En stråle (eller fluks) fra øyet danner en kjegle, toppunktet er inne i øyet, og basen definerer det visuelle feltet. Strålene mente han var følsomme, dermed formidlet de informasjon tilbake til observatøren mentalt om avstanden og retningen på overflater. Han oppsummerte mye av Euklid, og fortsatte med å beskrive en måte å måle [[Snells brytningslov|brytningsvinkelen]] det som skjer med lys som går gjennom et medium. Imidlertid la han ikke merke til den empiriske sammenhengen mellom lysstrålene og innfallsvinkelen.<ref name="Ptolemy">{{Cite book|title=Ptolemy's theory of visual perception: an English translation of the Optics with introduction and commentary|author=Ptolemy|editor=A. Mark Smith|publisher=DIANE Publishing|year=1996|isbn=0-87169-862-5}}</ref>

[[File:Alhazen, the Persian.gif|thumb|Alhazen (Ibn [[al-Haitham]]) som holdes for å være "optikkens far".<ref>{{Citation| first = RL | last = Verma | year = 1969 | title = Al-Hazen: father of modern optics}}</ref>]]
[[File:Ibn Sahl manuscript.jpg|thumb|Gjengivelse av en side av [[Abu Sad al-Ala ibn Sahl|Ibn Sahl]]s manuskript viser hans kjennskap til loven om brytning av lys, nå kjent som [[Snells brytningslov]].]]

=== Videre utvikling av optikk i middelalderen ===
I [[middelalderen]] ble de greske idéene om optikk gjenopptatt og utvidet av forfattere i [[den muslimske verden]]. En av de tidligste av disse var [[Al-Kindi]] (801 – 73) som arbeidet videre med aristoteliske og euklidske ideer om optikk. Han vektlegger emisjonsteorien siden den bedre kan kvantifisere optiske fenomener.<ref>Adamson, Peter (2006). "Al-Kindi¯ and the reception of Greek philosophy". In Adamson, Peter; Taylor, R.. The Cambridge companion to Arabic philosophy. Cambridge University Press. p. 45. ISBN 978-0-521-52069-0.</ref> I 984 skrev den [[Iran|persiske]] matematikeren [[Abu Sad al-Ala ibn Sahl]] avhandlingen ''Om brennende speil og linser''. Her blir en riktig lov om lysbryting tilsvarende Snells brytningslov formulert.<ref name="j1">{{Cite journal|doi=10.1086/355456 |last=Rashed |first=Roshdi |title=A pioneer in anaclastics: Ibn Sahl on burning mirrors and lenses |journal=Isis |volume=81 |issue = 3 |year=1990 |pages=464–491 |jstor=233423}}</ref> Han anvender denne loven for å beregne optimale former for linser og [[sfæriske speil]]. På begynnelsen av 1000-tallet skrev [[Al-Haitham]] ''Boken om optikk'' (''Kitab al-manazir'') hvor han utforsket refleksjon og brytning. I tillegg foreslår han et nytt konsept for å forklare syn og lys basert på observasjon og eksperimenter.<ref>{{Cite book|editor1-last=Hogendijk |editor1-first=Jan P. |editor2-last=Sabra |editor2-first=Abdelhamid I. |year=2003|title=The Enterprise of Science in Islam: New Perspectives |url=https://archive.org/details/enterprisescienc00hoge |pages=[https://archive.org/details/enterprisescienc00hoge/page/85 85]–118 |publisher=MIT Press |isbn=0-262-19482-1 |oclc=50252039}}</ref><ref>{{Cite book|author=G. Hatfield |contribution=Was the Scientific Revolution Really a Revolution in Science?|url= |isbn=9004101195 |editor =F. J. Ragep, P. Sally, S. J. Livesey |year=1996 |title=Tradition, Transmission, Transformation: Proceedings of Two Conferences on Pre-modern Science held at the University of Oklahoma |page=500|publisher=Brill Publishers}}</ref><ref>{{Cite journal|author=Nader El-Bizri|title=A Philosophical Perspective on Alhazen's Optics|url=https://archive.org/details/sim_arabic-sciences-and-philosophy_2005-09_15_2/page/189|journal= Arabic Sciences and Philosophy |volume=15 |issue=2|year=2005|pages=189–218|doi=10.1017/S0957423905000172}}</ref><ref>{{Cite journal|author=Nader El-Bizri|title=In Defence of the Sovereignty of Philosophy: al-Baghdadi's Critique of Ibn al-Haytham's Geometrisation of Place|url=https://archive.org/details/sim_arabic-sciences-and-philosophy_2007-03_17_1/page/57|doi=10.1017/S0957423907000367|journal=Arabic Sciences and Philosophy |volume=17 |year=2007|pages=57–80}}</ref><ref>{{Cite journal|journal=The Medieval History Journal|volume=9|page=89|year=2006|doi=10.1177/097194580500900105|title=The Gaze in Ibn al-Haytham|author=G. Simon}}</ref> Han avviste emisjonsteorien der stråler slippes ut av øyet. I stedet legger han frem ideen om at lyset spres i alle retninger i rette linjer fra alle steder der objektene blir observert og deretter inn i øyet. Dette uten at han selv riktig var i stand til å forklare hvordan øyet fanget lysstråler.<ref>{{Cite book| author1=Ian P. Howard |author2=Brian J. Rogers | title=Binocular Vision and Stereopsis | url=https://archive.org/details/binocularvisions00howa| year=1995 |publisher=Oxford University Press | isbn=978-0-19-508476-4 | page=[https://archive.org/details/binocularvisions00howa/page/7 7]}}</ref> Al-Haithams arbeidet ble i stor grad ignorert i den arabiske verden, men det ble oversatt anonymt til latin rundt år 1200. Dermed ble verket videre oppsummert og utvidet av den polske munken [[Vitelo]].<ref>{{Cite book|author1=Elena Agazzi |author2=Enrico Giannetto |author3=Franco Giudice |title=Representing Light Across Arts and Sciences: Theories and Practices |url= |year=2010 |publisher=V&R unipress GmbH |isbn=978-3-89971-735-8 |page=42}}</ref> På grunn av dette blir verket en  standardtekst innenfor optikk i Europa i de neste 400 år.<ref>[[Nader El-Bizri]], 'Classical Optics and the Perspectiva Traditions Leading to the Renaissance', in Renaissance Theories of Vision, eds. Charles Carman and John Hendrix (Aldershot: Ashgate, 2010), 11–30; [[Nader El-Bizri]], 'Seeing Reality in Perspective: "The Art of Optics" and the "Science of Painting"', in The Art of Science: From Perspective Drawing to Quantum Randomness, eds. Rossella Lupacchini and Annarita Angelini (Doredrecht: Springer, 2014), pp. 25–47.</ref>

På 1200-tallet skrev den engelske biskopen [[Robert Grosseteste]] tekster innenfor et bredt spekter av vitenskapelige temaer. Han diskuterer lys fra fire forskjellige perspektiver, som en [[erkjennelsesteori]] om lys, en [[metafysikk|metafysisk]] eller [[kosmogoni]]sk, en [[etiologi]]sk eller [[Fysikk|fysisk]], og en [[teologi]]sk,<ref>D. C. Lindberg, ''Theories of Vision from al-Kindi to Kepler'', (Chicago: Univ. of Chicago Pr., 1976), pp. 94–99.</ref> dette basert på verkene til Aristoteles og platonismen. Grossetestes mest berømte disippel [[Roger Bacon]], skrev verker som siterer et bredt spekter av nylig oversatte optiske og filosofiske verker, inkludert de av [[Al-Haitham|Alhazen]], Aristoteles, [[Avicenna]], [[Averroës]], Euclid al-Kindi, Ptolemaios, Tideus, og Konstantin den afrikanske. Bacon var i stand til å bruke deler av glasskuler som [[lupe]]r for å vise at lyset reflekteres fra objekter heller enn å sendes ut fra dem.

De første bærbare linser for permanent bruk ble oppfunnet i Italia rundt 1286.<ref>{{Cite book|first=Ilardi |last=Vincent |year=2007 |title= Renaissance Vision from Spectacles to Telescopes |url=https://archive.org/details/bub_gb_peIL7hVQUmwC |location=Philadelphia, PA |publisher=American Philosophical Society |isbn=9780871692597 |pages=[https://archive.org/details/bub_gb_peIL7hVQUmwC/page/n87 4]–5}}</ref> Dette var starten på den optiske industrien for sliping og polering av objektiver for briller som utviklet seg i Venezia og Firenze på 1200-tallet.<ref>[http://galileo.rice.edu/sci/instruments/telescope.html '&#39;'The Galileo Project > Science > The Telescope'&#39;' by Al Van Helden '&#39;]. Galileo.rice.edu. Retrieved 2012-06-10.</ref> Senere oppstod denne produksjonen i både Nederland og Tyskland.<ref>{{Cite book|author=Henry C. King |title=The History of the Telescope |url=https://books.google.com/books?id=KAWwzHlDVksC&pg=PR1 |year=2003 |publisher=Courier Dover Publications |isbn=978-0-486-43265-6 |page=27}}</ref> Brillemakere laget forbedrede linsetyper for korreksjon av syn basert mer på empirisk kunnskap fra observasjoner av effekten av linsene. De benyttet seg ikke av  datidens uferdige optiske teori. Teorien på denne tiden kunne knapt nok forklare hvordan briller egentlig fungerte.<ref>{{Cite book|author1=Paul S. Agutter |author2=Denys N. Wheatley |title=Thinking about Life: The History and Philosophy of Biology and Other Sciences |url=https://archive.org/details/thinkingaboutlif00agut_532|year=2008 |publisher=Springer |isbn=978-1-4020-8865-0 |page=[https://archive.org/details/thinkingaboutlif00agut_532/page/n30 17]}}</ref><ref>{{Cite book|first=Vincent|last=Ilardi|title=Renaissance Vision from Spectacles to Telescopes|url=https://archive.org/details/bub_gb_peIL7hVQUmwC|year=2007 |publisher=American Philosophical Society|isbn=978-0-87169-259-7|page=[https://archive.org/details/bub_gb_peIL7hVQUmwC/page/n221 210]}}</ref> Den senere  utviklingen av praktisk tilnærming og eksperimentering med linser førte til oppfinnelsen av  [[mikroskop]]et rundt 1595. Senere i 1608 ble [[refraktor]]teleskoper oppfunnet. Begge disse oppfinnelsene oppstod i brillemakerverkstedene i Nederland.<ref>[http://nobelprize.org/educational_games/physics/microscopes/timeline/index.html Microscopes: Time Line], Nobel Foundation. Retrieved April 3, 2009</ref><ref name="LZZginzib4C page 55">{{Cite book|first=Fred|last=Watson |title=Stargazer: The Life and Times of the Telescope |url= |year=2007 |publisher=Allen & Unwin |isbn=978-1-74175-383-7 |page=55}}</ref>

=== Utvikling av geometrisk optikk ===
I begynnelsen av 1600-tallet utviklet [[Johannes Kepler]] den geometriske optikken videre i sine skrifter. Kepler dekket temaer som linser, refleksjon på flater og buede speil, prinsippene for [[camera obscura]], samt den inverse kvadratlov. Denne loven forklarer hvordan intensiteten av lys reduseres med [[kvadrattall|kvadratet]] av avstanden, gir optiske forklaringer på astronomiske fenomener som [[Måneformørkelse|måne]]- og [[solformørkelse]], samt astronomisk [[parallakse]]. Han var også i stand til å utlede rollen som [[netthinne]]n har som selve organ som skaper synet. Endelig kunne man vitenskapelig kvantifisere effektene av ulike typer linser som brillemakerne hadde observert over de foregående 300 årene.<ref>{{Cite book|first=Vincent |last=Ilardi | title=Renaissance Vision from Spectacles to Telescopes | url=https://archive.org/details/bub_gb_peIL7hVQUmwC| year=2007 |publisher=American Philosophical Society | isbn=978-0-87169-259-7 | page=[https://archive.org/details/bub_gb_peIL7hVQUmwC/page/n255 244]}}</ref> Etter oppfinnelsen av teleskopet kunne Kepler formulere det teoretiske grunnlaget for hvordan teleskopet virker. Han kunne også beskrive en forbedret versjon, kjent som ''Keplers teleskop'', som består av to konvekse linser for å produsere høyere forstørrelse.<ref>Caspar, ''Kepler'', pp. 198–202, Courier Dover Publications, 1993, ISBN 0486676056.</ref>

[[Fil:Opticks.jpg|thumb|Omslaget av den første utgaven av [[Isaac Newton]]s bok ''[[Opticks]]''.]]

Teorien for optikk fikk stor fremgang på midten av 1600-tallet med ''Avhandling om lys'' skrevet av filosofen [[René Descartes]]. Her forklares en rekke optiske fenomener som refleksjon og brytning  ved en antagelse om at lys er noe som slippes ut av gjenstander som produser det.<ref name="Sabra">{{Cite book|title=Theories of light, from Descartes to Newton|url=https://archive.org/details/theoriesoflightf0000sabr|author=A. I. Sabra|publisher=CUP Archive|year=1981|isbn=0-521-28436-8}}</ref> Dette skilte seg i hovedsak fra den gamle greske emisjonsteorien. På slutten av 1660-årene og begynnelsen av 1670-tallet utvidet  Newton Descartes' ideer med [[emanasjonsteorien for lys]]. Denne er kjent for å hevde at lys i sin natur består av små partikler som han kalte ''korpuskler''. Dessuten hevdet han at hvitt lys var en blanding av farger som kan deles inn i komponenter ved hjelp av et [[Prisme (geometri)|prisme]]. I 1690 foreslo [[Christiaan Huygens]] en [[bølge]]teori for lys basert på idéer fra [[Robert Hooke]] i 1664. Hooke kritiserte offentlig Newtons teorier om lys og feiden mellom de to varte til Hooke døde. I 1704 publiserte Newton ''[[Opticks]]''; blant annet på grunn av sin suksess i andre områder av [[fysikk]]en, ble han generelt ansett for å være seierherren i debatten om lysets natur.<ref name="Sabra" />

Newtons optikk ble generelt akseptert før begynnelsen av 1800-tallet da [[Thomas Young (forsker)|Thomas Young]] og [[Augustin Fresnel]] utført eksperimenter på interferens med lys som forklarte lysets [[bølge]]natur. Youngs kjente ''dobbeltspalte-eksperiment'' viste at lys kan overlagres. Dette har sammenheng med lysets bølgelignende egenskaper som Newtons teori ikke kunne forutsi. Arbeidet førte til en teori om diffraksjon for lys og åpnet et helt nytt område av studiet i fysisk optikk.<ref>{{Cite book| author=W. F. Magie | title=A Source Book in Physics | url=https://archive.org/details/in.ernet.dli.2015.449479 | publisher=Harvard University Press | year=1935 | page=[https://archive.org/details/in.ernet.dli.2015.449479/page/n323 309]}}</ref> Bølgeoptikk ble vellykket forent med [[James Clerk Maxwell]]s [[Maxwells likninger|elektromagnetisk teori]] i 1860.<ref>{{Cite journal| author=J. C. Maxwell | title=A Dynamical Theory of the Electromagnetic Field | journal=Philosophical Transactions of the Royal Society of London | volume=155 | page=459 | year=1865 | bibcode = 1865RSPT..155..459C | doi=10.1098/rstl.1865.0008}}</ref>

=== Utviklingen av kvanteoptikk ===
Den neste utviklingen i optisk teori kom i 1899 da [[Max Planck]] korrekt greide å lage en modell for [[varmestråling]]. Her gjør han den viktige antagelsen om at utvekslingen av energi mellom lys og materie bare skjer i diskrete mengder som han kalte ''[[kvant]]er''. I 1905 publisert [[Albert Einstein]] teorien om [[fotoelektrisk effekt]] som sier at lyset selv kan kvantiseres.<ref>{{Cite book|last1=Einstein |first1=A. |authorlink1=Albert Einstein |editor1-first=D. |editor1-last=Ter Haar |title=The Old Quantum Theory |url=https://en.wikisource.org/wiki/On_a_Heuristic_Point_of_View_about_the_Creation_and_Conversion_of_Light |accessdate=18. mars 2010 |year=1967 |publisher=Pergamon |pages=91–107 |chapter=On a heuristic viewpoint concerning the production and transformation of light}} The chapter is an English translation of Einstein's 1905 paper on the photoelectric effect.</ref><ref name="AnnPhysik322132">{{Cite journal|first=A. |last=Einstein |year=1905 |title=Über einen die Erzeugung und Verwandlung des Lichtes betreffenden heuristischen Gesichtspunkt |language=tysk |trans_title=On a heuristic viewpoint concerning the production and transformation of light |journal=Annalen der Physik |volume=322 |issue=6 |pages=132–148 |doi=10.1002/andp.19053220607|bibcode = 1905AnP...322..132E}}</ref> I 1913 viste [[Niels Bohr]] at atomene bare kunne avgi diskrete mengder energi, dermed kunne de diskrete linjer sett i [[Emisjonsspekter|emisjons]]- og [[absorpsjonsspekter]]et forklares.<ref>{{Cite journal
 |url         = http://dbhs.wvusd.k12.ca.us/webdocs/Chem-History/Bohr/Bohr-1913a.html
 |year        = 1913
 |title       = On the Constitution of Atoms and Molecules
 |journal     = Philosophical Magazine
 |volume      = 26, Series 6
 |pages       = 1–25
 |url-status  = bot: unknown
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20070704225134/http://dbhs.wvusd.k12.ca.us/webdocs/Chem-History/Bohr/Bohr-1913a.html
 |archivedate = 2007-07-04
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato = 2007-07-04
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20070704225134/http://dbhs.wvusd.k12.ca.us/webdocs/Chem-History/Bohr/Bohr-1913a.html
 |arkivdato   = 2007-07-04
 |url-status = død
}} {{Kilde www |url=http://dbhs.wvusd.k12.ca.us/webdocs/Chem-History/Bohr/Bohr-1913a.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-03-05 |arkiv-dato=2007-07-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070704225134/http://dbhs.wvusd.k12.ca.us/webdocs/Chem-History/Bohr/Bohr-1913a.html |url-status=unfit }}.</ref> Forståelse av samspillet mellom lys og materie som fulgte av denne utviklingen dannet ikke bare grunnlaget for kvanteoptikk, men var også avgjørende for utvikling av [[kvantemekanikk]]en som helhet. Den ultimate høydepunktet kom med teorien om [[kvanteelektrodynamikk]], som forklarer alle optiske- og elektromagnetiske prosesser generelt som følge av utveksling av reelle og virtuell [[foton]]er.<ref>{{Cite book|author=R. Feynman|authorlink=Richard Feynman|year=1985|title=QED: The Strange Theory of Light and Matter|url=https://archive.org/details/qedstrangetheory00feyn_202|chapter=Chapter 1|page=[https://archive.org/details/qedstrangetheory00feyn_202/page/n10 6]|publisher=Princeton University Press|isbn=0-691-08388-6}}</ref>

Kvanteoptikk fikk praktisk betydning med oppfinnelser av [[maser]]en i 1953 og av laseren i 1960.<ref>{{Cite book|author=N. Taylor|title=LASER: The inventor, the Nobel laureate, and the thirty-year patent war|url=https://archive.org/details/laser00nick|year=2000|publisher=Simon & Schuster|location=New York|isbn=0-684-83515-0}}</ref> Ved å følge arbeidet til [[Paul Dirac]] i [[kvantefeltteori]], kunne [[George Sudarshan]], [[Roy J. Glauber]] og [[Leonard Mandel]] anvende kvanteteori for elektromagnetiske felter i 1950 og 1960. Dette førte til en mer detaljert forståelse av lys, samt [[statistisk fysikk|statistikk]] for lys.
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*