Redigerer Opplyst enevelde i Europa (avsnitt)

== Bakgrunn: Fra renessanse til religionskrig ==
[[Tidlig moderne tid]] begynte med at Europa på en rekke punkter tok over dominansen i verden. Krutt ble brukt flittig i krigføring. Trykkekunsten gjorde at tekster ble lettere tilgjengelig for folk, og det økte også lesekyndigheten blant folk.<ref name="toti">Side 210, Finn Fuglestad: ''Fra Svartedauden til Wienerkongressen - Den vesterlandske kulturkretsens historie 1347-1815 i et globaltsammenliknende perspektiv'', Cappelen Akademisk Forlag, Oslo, 1999</ref>  Handelssystemet ble revolusjonert ved at store handelsselskaper hadde filialer og betalte med veksler, en form for gjeldsbrev, i stedet for store pengesummer. Utlån av penger ved banker ble også en stor aktivitet, noe som gjorde at eventyrlystne handelsmenn kunne låne penger til båt og mannskap for å tjene store penger på å selge krydder og silke.<ref>Side 286-88, Thomas H. Greer, Gavin Lewis: ''A Brief History of the Western World Sixth Edition'', Harcourt, Brace Jovanovic, Orlando (Florida), 1992</ref> Nyvinninger innen metallurgi, mekanikk, navigasjon og skipsbygging gjorde at europeere dro lange turer om Afrika eller til Amerika for å sikre seg direkte kontakt med områdene der de verdifulle råvarene ble til.<ref name="toti" /> Oppdagelsen av sølv i [[Joachimsthal]] i Böhmen i 1519 sikret at mynter ble lett  tilgjengelig i hele Europa etter at det hadde vært en knapphetsvare i lang tid.<ref>[https://snl.no/Joachimsthaler Joachimsthaler] - SNL.no</ref>

Tiden var også en periode med stor religiøs omveltning. I 1517 startet reformasjonen ved at [[Martin Luther]] argumenterte mot kirkens maktmisbruk og mot helgentilbedelser.<ref>Side 66, H. G. Koenigsberger: ''Early Modern Europe 1500-1789'', Longman, London og New York, 1994</ref> I Sveits hadde [[Ulrich Zwingli]] en annen religiøs protestantisk oppvåkning.<ref>Side 96-99, E.G. Rupp, «The Reformation in Zurich, Strassburg and Geneva» fra ''The new Cambridge Modern History Volume II Second Edition: The Reformation 1520-1559'', G.R. Elton (red.). Cambridge University Press, Cambridge, 1990</ref> [[Henrik VIII av England]] erklærte den anglikanske, det vil si engelske, kirken og kronen selvstendig fra Roma i 1533.<ref>Side 371-72, Greer, Lewis</ref> Etter en rekke kriger i [[Det tysk-romerske rike]] ble til slutt lutheranismen godkjent som religion i 1555.<ref>Side 355-56, Fuglestad</ref>

Samtidig dukket en ny protestantisk retning opp med [[Jean Calvin]], kjent som [[kalvinismen]] (skottene kalte seg [[Presbyterianisme|presbyterianere]]). Kalvinister ville ha en stelvstendig kirke, og mente at folks skjebne var forutbestemt, slik at kirkens enerett på tilgivelse og frelse ble uinteressant.<ref>Side 330-32, Fuglestad</ref> Kalvinismen og lutheranismen kom under angrep da [[Motreformasjonen]] samlet katolikkene i en retning som var mer dogmatisk innen både tro og levnet.<ref>Side 278, Greer, Lewis</ref> Forfølgelse av kalvinister, også kjent som [[hugenotter]], i Frankrike medførte at landet gikk inn i en borgerkrig med flere blodbad før hugenottene fikk rettigheter i 1598.<ref>Side 99-112, Mark Konnert: ''Early Modern Europe The Age of Religious War, 1559-1715'', Broadview Press, Peterborough, Ontario, 2009</ref> I England var kampen mellom katolisisme og anglikansime utspilt fra monarkenes side, fra Henrik VIIIs brutale fremferd mot katolikker til eldstedatter [[Maria I av England|Maria]]s brutale fremferd mot ikke-katolikker kort tid etterpå. Under [[Elizabeth I av England|dronning Elizabeth I]] roet det seg.<ref>Side 280-287, G.R. Elton: «The Reformation in England» fra ''The new Cambridge Modern History Volume II Second Edition: The Reformation 1520-1559'', G.R. Elton (red.). Cambridge University Press, Cambridge, 1990</ref> I 1618 gikk de religiøse konfliktene over i [[Trettiårskrigen|Tredveårskrigen]], den siste store religionskrigen. Etter forskjellige trefninger over mesteparten av Nord-, Sentral- og Vest-Europa, ble etter hvert Nederland og kalvinismen begge anerkjent, Sverige fikk drastisk utvidet sine områder og Det tysk-romerske rike ble en svært løs konføderasjon med svært internt selvstendige stater.<ref>Side 155-160, Konnert; 383-84, Fuglestad</ref>

Selv om religion spilte en viktig rolle, var dette også en periode med stor vitenskapelig, musikalsk og kunstnerisk utvikling. Vitenskapsmenn og -filosofer som [[Francis Bacon]], [[Galileo Galilei]], [[Tycho Brahe]], [[Johannes Kepler]] og [[René Descartes]] forandret vedensbildet markant. Dette ble begynnelsen på det mekaniske verdensbildet som utviklet seg kraftig i denne perioden.<ref>Side 393-397, Fuglestad</ref>