Redigerer Oppjekkbar plattform (avsnitt)

== Sammensettingen av oppjekkbare plattformer ==
En deler gjerne konstruksjonene opp i fundament, legger, jekkesystem, skrog og dekksutrustning.

=== Fundamentet ===
Fundamentet er oftest såkalte ''spudcans'', men kan også være [[pæl]]et eller utstyrt med [[skjørt]]. Det er normalt en spudcan for hver legg. Spudcans er store kraftige fundamenter med en diameter på opp til 22m. De ulike [[rederi]]ene har ofte egne preferanser hvordan de skal utformes. Midt under fundamentet er det normalt en spiss utformet som en [[pyramide]] eller [[kone]], som peker nedover. Spissen blir den første kontakten mellom fundamentet og jorda når det blir installert.

Dersom en velger skjørt er det fordi en ikke oppnår god nok geoteknisk stabilitet uten. Det tar lengre tid å installere og fjerne plattformene. Bruk av skjørt gjør at en kan bruke plattformen på dypere vann enn det ellers hadde vært mulig. Skjørtene er stålrør med en stor diameter som festes til spudcans og som suges ned i havbunnen under installeringen med undertrykk.

Pæler er bare aktuelle å bruke dersom en skal bruke plattformen som en produksjonsplattform.

Noen oppjekkbare plattformer har bare ett felles fundament som kobler sammen leggene nederst.

Noen oppjekkbare plattformer for produksjon er plassert på toppen av en lagertank for [[olje]]. De er da sveist eller kilt fast til tanken. Dette er gjort blant annet på det danske [[Sirifeltet]], og var planlagt på [[Ymefeltet]] i Norge. Det som produseres på den oppjekkbare innretningen pumpes ned i oljetanken. Oljen hentes av [[tankskip]], der oljen overføres gjennom spesialtilpassede lastesystemer – [[offshore lastesystemer]] (engelsk ''offloading systems'').

=== Leggene===
[[Fil:Seadrill west epsilon.jpg|left|thumb|350px|Den oppjekkbare plattformen West Epsilon som eies av selskapet [[Seadrill]] i Stavanger. {{Byline|Lars Christopher Nøttaasen, 2009}}]]Leggene er oftest [[fagverk]]skonstruksjoner med vertikale rør, og avstivere (engelsk ''bracer'') mellom de vertikale rørene. Store oppjekkbare innretninger har også ofte stivere mellom avstiverne (engelsk ''spanbreakers''). Spanbreakerne har som funksjon å redusere knekklengden på bracene.

Noen få plattformer har bare de vertikale rørene, som får da store dimensjoner med store rørdiametre og veggtykkelser.

De viktigste lastene på leggene er fra [[vekt]]ene fra skroget og dekket, samt [[bølger]]. Laster fra strøm og vind kan være viktige og er i Norge den viktigste bidragsytere. Noen steder i verden må en også gjøre omfattende [[jordskjelv]]analyser, men de betyr relativt lite i Norge. For områder med innsynking som på [[Ekofisk]] sjekker en også for at plattformene plutselig kan falle ned på grunn av [[Petroleumsreservoar|reservoar]]innsynking (engelsk ''sudden drop'').

Over tid vil leggene bli begrodd med ulike [[marine]] dyr og planter. De mest vanlige på norsk sokkel er [[rur]] og [[blåskjell]]. En slik vekst gjør at diameteren på leggene blir større og plattformene pådrar seg større [[bølgelaster]]. Tidligere unngikk en begroing ved å smøre leggene med spesielle belegg, men disse er ikke lenger tillatt brukt på grunn av [[miljø]]faren. Før en kan inspisere leggene er det nødvendig å rengjøre dem for groe. Det gjøres oftest med [[høytrykksspyling]].
 
[[Image:Rack and pinion animation.gif|thumb|right|Oppjekkingen av oppjekkbare plattformer foregår vanligvis med et tannhjulsystem som likner på dette. Antall tenner er normalt mindre enn vist på bildet, og jekkingen foregår mye langsommere. Jekkehastighet er opp mot 0,5 meter per minutt. {{Byline|Guam, 2005}}]]

=== Jekkesystemet===

Jekkesystemet består oftest av et [[tannhjul]]-arrangement. På de vertikale leggene er det "tenner" ("tannstenger" – engelsk ''rack'') fordelt jevnt oppover. Videre er det også tilhørende tannhjul (engelsk ''pinion'') festet i skroget. Over og under tannhjulene er det støtter (engelsk ''upper guide'' og ''lower guide'') der mesteparten av lastene overføres mellom leggene og skroget når jekkingen (se nedenfor) er avsluttet. Noen har også egne patenterte festesystemer.<ref>Et eksempel på en oppjekking er vist her: http://www.youtube.com/watch?v=7oySRGUuJ5k.</ref>

Andre oppjekkbare innretninger har et system med åk og [[hydraulisk]]e jekker (engelsk ''pin'' og ''yoke''). En bruker jekker til å løfte dekket opp, med fester i leggene som fastpunkter. jekkesystemene har også tilsvarende støtter (engelsk ''upper guide'' og ''lower guide''), som de som har tannhjularrangement. Når en stopper fester en støttene, og flytter jekkefestene opp før en starter igjen. Det er hull (engelsk ''jacking holes'') i leggene som en kobler skroget til når jekkingen er ferdig. Ingen av plattformene som opererer i Norge har slike systemer.

=== Skroget===
[[skrog (skip)|Skrog]]et er delt opp i mange tanker med ulike formål som [[ballast]]tanker, [[diesel]]tanker og tanker for borevæsker. Oppdelingen er delvis laget for at en skal ha god skadestabilitet. Dersom for eksempel en kollisjon med et skip gir hull i ytterveggene, skal det ikke sette sikkerheten for hele plattformen i fare. Av samme grunn blir gjerne tanker med diesel eller kjemikalier plassert som innvendige tanker, for å unngå lekkasjer til sjø.

Mellom tankene er det rør, som blir brukt til å pumpe væsker som vann, mellom de ulike tankene, og til fylling eller tømming av tankene. Rørene er koblet til pumper ([[ballast]]pumper). For å hindre fri strømning av væsker er det ventiler på rørene. Både ventiler og pumper må regelmessig testes.

Deler av skroget blir også gjerne benyttet til å plassere store mengder [[mekanisk]] utstyr. Det kan være elektriske rom, generelle lagerrom, ventilasjons- og kommunikasjonsrom. Dette er oftest i de indre delene av skroget. De har ofte stor vekt og en plassering i midten gjør [[stabilitet]]segenskapene bedre for plattformen.

En del av tankene er svært høye og i hele skrogets høyde. Det går oftest bare en enkelt leider ned fra en luke på dekksnivået og til bunnen av tanken. Det er vanskelig å gjøre inspeksjoner av vegger og tak, og en benytter her ofte personell med [[fjellklatrer]]erfaringer (tilkomstteknikk) til å gjøre slike inspeksjoner.

=== Dekket===
Dekket har boligkvarter, lagerområder, bore- eller produksjonsutstyr. Spesielt for en del boreplattformer er den store boremodulen. Noen har også store konstruksjoner og mekanisk utstyr for å kunne skidde boreområde over en fast produksjonsplattform.

En vil videre ha dekks[[kran]]er for å løfte utstyr og forbruksvarer til og fra [[Supply-skip|forsyningsbåter]].

På grunn av høyden på skroget er det ofte uhensiktsmessig å ha [[stuplivbåter]] som en finner på andre typer plattformer. Men [[livbåt]]er som kan droppes fra større høyder er under uttesting. Normalt brukes derfor vanlige [[lårelivbåter]].

På dekket vil det være vanntette dører og luker inn til skroget. Dess mer utstyr det er plassert inne i skroget dess mer behov er det for gjennomføring av kanaler og liknende opp til dekksnivå. Disse må sikres slik at en i en ulykkessituasjon ikke får innstrømning av vann inn i skroget.