Redigerer Opphavssagn (avsnitt)

== Opphavssagnets vesen ==
Enhver opphavssagn er en fortelling om skapelse: disse beskriver hvordan en form for ny virkelighet blir en ny eksistens.<ref name="Eliade_21">Eliade, Mircea (1963): ''Myth and Reality'', overs. av Willard Trask. New York: Harper & Row, s. 21</ref> I mange tilfeller rettferdiggjør opphavsagnene også den etablerte orden ved å forklare hvordan det ble etablert ved hellig makt.<ref name="Eliade_21"/> Skillet mellom  skapelsesmyter og opphavsmyter er ikke klart avgrenset. En [[myte]] om opprinnelsen til del av verden vil nødvendigvis forutsette av verden i seg selv eksisterer — hvilket for mange kulturer tar for gitt ved en  skapelsesmyte. I denne forståelsen kan man tenkte seg en opphavsmyte som bygger på og forsterker en kulturs eksisterende skapelsesmyte.<ref name="Eliade_21"/> Faktisk er framføringen av  skapelsesmyte ofte forstadiet til fortellingen om en opphavsmyte.<ref>Eliade, Mircea (1963): ''Myth and Reality'', s. 21-24</ref>

Man kan også kalle en opphavsmyte en ''forklaringsmyte'' for lettere skille den fra en skapelsemyte. Skapelsemyter regnes som de eldste og dukket opp for flere tusenvis av år siden i de fleste folkeslag verden over. I den vestlige, europeiske kultur har det vært mest fokus på de egyptiske, jødiske, grekse, romerske og norrøne overleveringer.<ref name="høgh_280">Høgh, Carsten (2004): ''Eventyrleksikon'', 2. oppl., Rosinante, s. 280</ref> Forklaringsmyter, det vil si etiologiske fortellinger eller opphavssagn, forsøker å gi en forklaring på hvorfor eksempelvis naturfenomener er som de er: natt og dag; lyn og torden; årstider; solformørkelser, og videre.<ref name="høgh_280"/>

En opphavsmyte eller sagn kan være:
* opprinnelse til et ritual; i eksempelvis gresk eller hebraisk mytologi hvor det spesielle forholdet mellom en guddom og et folk
* grunnleggelsen til en by
* opphavet til en gruppe i form av en stamfar til en slekt eller nasjon<ref>Wolfram, Herwig (1988): ''The History of the Goths'', overs. av Thomas J. Dunlap, se særlig «Gothic history as historical ethnography», 1-18.</ref>
* skapelsen av en art.

Fra den tidligste sagnforskningen har det vært vanlig å dele sagnene i rekke grupper: [[Naturmytiske sagn]] som handler om det overnaturlige, [[historiske sagn]] som forteller om historiske personer eller hendelser, gudemyter (teologiske myter) hvordan forholdet mellom guder og mennesker skildres,<ref name="høgh_281">Høgh, Carsten (2004): ''Eventyrleksikon'', 2. oppl., Rosinante, s. 281</ref> dommedagsmyter ([[eskatologi]]ske myter) som skildrer verdens undergang innenfor logikken at alt som har en begynnelse har også en avslutning,<ref name="høgh_281"/>  og opphavssagn som forteller om hvordan noe har blitt til. Men denne inndelingen er slett ikke selvfølgelig. Opphavssagn inneholder ofte overnaturlige elementer, og/eller de kan utgi seg for å gjelde historiske hendelser.