Redigerer Oppgangssag (avsnitt)

==Historikk==
[[Fil:Vannhjul.JPG|thumb|Vannhjul til oppgangssagbruk fra [[Tørvikbygd]]. {{Byline|Svein Harkestad}}]]
Oppgangssagene revolusjonerte middelalderens måte å økse til planker og bord av tømmerstokkene på. Hver tømmerstokk ble kløyvd og kunne derfor bare gi to bord («tiler»). Med de nye sagene kunne det skjæres mange bord fra én stokk.

I middelalderens Europa finner vi sagbruk nevnt første gang i 1204 i form av en «plankemølle» i [[Evreux]] i Normandie. Noe mer om konstruksjonen er ikke kjent. Neste kilde er en tegning fra ca. 1225–1235 av den franske [[arkitekt]]en Villard de Honnecourt<ref>{{Kilde www|url=https://www.medievalists.net/2018/12/medieval-sketches-villard-de-honnecourt/|tittel=The Medieval Sketches of Villard de Honnecourt|besøksdato=2023-10-24|dato=2018-12-12|etternavn=Medievalists.net|språk=en-US|verk=Medievalists.net}}</ref> som gir en noe forenklet framstilling av mekanismen til en oppgangssag uten krank.<ref>[http://www.falkenmuehle.eu/saegemuehle.htm www.falkenmuehle.eu] {{Wayback|url=http://www.falkenmuehle.eu/saegemuehle.htm |date=20160513173129 }}.</ref> 

Fra [[Sveits]] finnes det belegg for en vanndreven sag i [[Jurafjellene]] i 1267.<ref>{{Kilde www|url=http://www.historische-saegen.ch/index.php/geschichte|tittel=Historische Sägen der Schweiz - Geschichte|besøksdato=2023-10-24|verk=www.historische-saegen.ch}}</ref> Det eldste kjente belegget for en «tømmermølle» i den tyskspråklige delen av Sveits er fra 1279 mellom Riehen og [[Basel]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.zrieche.ch/jahrbuch/zwischen-hobelbank-und-pflug/|tittel=Zwischen Hobelbank und Pflug {{!}}|besøksdato=2023-10-24|språk=de-CH|verk=www.zrieche.ch}}</ref> I Tyskland er det eldste belegget i 1295.

Da [[Nederland]] ble den ledende handelsnasjon i Europa, ble det merkbart at landet manglet tømmer som måtte importeres fra [[Baltikum|østersjølandene]] og Norge. Det trengtes planker og bord, ikke rundtømmer, så nordmennene måtte ta i bruk den fremmede oppfinnelsen oppgangssagen.<ref>[[Edvard Bull d.y.|Edvard Bull]]: ''Nordmenn før oss'' bind 1 (s. 93), forlaget Tano, 1985, ISBN 82-518-2080-4</ref> I Norge slo den først gjennom på midten av 1400-tallet i [[Bohuslän]], som da var en del av Norge. I [[Uddevalla|Oddevald]] (senere Uddevalla) vokste virksomheten fram  med lokaliseringsfaktorene: En god [[havn]] og et sagbruksområde innenfor; kort, rask og billig transport av trelast fra sag til skip, samtidig som kvaliteten på bordene ble bevart, og prisene de beste. Også [[Moss]] oppsto på denne bakgrunn.<ref>Helle, Eliassen, Myhre, Stugu: ''Norsk byhistorie'', s. 160.</ref>

På 1500-tallet revolusjonerte oppgangssagene [[trelasthandel]]en i Norge og førte til nye muligheter for eksport. En rekke småbyer langs kysten vokste frem og ble velstående som følge av denne handelen.

Sagbladets kvalitet var avgjørende for hvor effektivt oppgangssagen skar. De første klumpete bladene ble snart avløst av bedre, tynnere sagblad. Sagbladene kunne også monteres flere sammen i én ramme, da ble saga kalt en «silkesag». På slutten av 1800-tallet kom ''sirkelsagene'', som med sin enklere mekanikk raskt utkonkurrerte oppgangssagene. Gamle vanndrevne oppgangssager ble modernisert med roterende sirkulære sagblad. Skjærehastigheten ble mye høyere fordi bladet skar kontinuerlig, og en trengte ikke lenger vente mens rammen gikk opp.

På midten av 1800-tallet kom [[Dampmaskin|dampsagene]]. Det betydde at sagbrukene ikke lenger trengte å være lokalisert nær en foss. Etter 1900 gikk sagbrukene etter hvert over til å bruke [[elektromotor]]er som kraftkilde.