Redigerer Oppdal (avsnitt)

==Geologi==
Fjellandskapet er dannet gjennom flere geologiske perioder. I Østfjella dominerer [[kambrosilur]]ske ([[kambrium]] – [[ordovicium]] – [[silur]]) [[kalk]]rike [[bergarter]] mens [[Snøhetta]] området (Dovrefjell) og Trollheimen domineres av hardere [[grunnfjell]] ([[prekambrium]]). Her finnes også områder med innslag av kalkrike bergarter.<br />

[[Bergart]]ene i [[Kongsvoll]]området er [[grønnstein]], [[amfibolitt]] og andre omdannede [[vulkansk]]e bergarter som ble dannet i [[Iapetushavet]], for 480 millioner år siden. De vulkanske bergartene fortsetter fra Kongsvoll til Trondheim. Vestover fra Kongsvoll har vi bergartene [[glimmerskifer]] og [[glimmer]] [[gneis]] opprinnelig avsatt, som leire og slam, før de vulkanske bergartene i dette havet. I glimmerskiferen forekommer det også små røde [[Granat (mineral)|granat]]er. Bergarten kalles [[øyegneis]] og består av store øyne av [[kalifeltspat]] i en mørk [[biotitt]]rik [[gneis]]. Noen steder finnes hvite ringer av [[plagioklas]] [[feltspat]] rundt hvert store øye. Denne bergarten heter [[rapakivi]] øyegneis, og er en av verdens mest eiendommelige bergarter. Rapakivi bergarter var opprinnelig [[øye]] [[granitt]]er som ble dannet for ca. 1600 – 1300 millioner år siden. Øyegneisen fortsetter som et tynt sammenhengende lag langt nordover. Fastfjellsblottninger av øyegneis står opp mange steder, mens mye av fjellet er dekket av løsmasser.<br />

Hele [[Snøhetta]]massivet består av feltspatrik [[kvartsitt]]). Kvartsitten inneholder nesten bare kvarts, kalifeltspat, og [[muskovitt]] og gir fjellet en lys farge. Sanden ble avsatt av forgrenete elver som fløt ut over store områder av kontinentet for ca. 900 – 600 millioner år siden. Her finnes også [[kvarts]] [[skifer]] og [[meta]]- [[arkose]], kjent som oppdalsskifer. Den var i utgangspunket også en elvesandstein, men hadde en annen utvikling enn sandsteinen i Snøhettamassivet etter at den ble avsatt. Opprinnelig lå den over et urkontinent som senere revnet. Svart lava fylte revnene og dannet mørke lag av [[amfibolitt]] og [[biotitt]] [[skifer]] i den lyse kvartsskiferen. Da kontinentet til slutt ble revet i to og delene drev fra hverandre oppsto en hovedrevne som fyltes av lava og utgjorde havbunnen av gamle Iapetushavet. Dette havet ble borte da de gamle kontinentene igjen nærmet seg hverandre, kolliderte og dannet det nye kontinent Pangaea. Under kollisjonen for 400 millioner år siden, ble den ene kontinentplaten delvis skjøvet over den andre og dannet [[den kaledonske fjellkjede]]. I denne prosessen kom Oppdals- skiferen til å ligge sammen med Snøhetta- kvartsitten. Fjellkjeden var like høy som [[Himalaya]] er i dag.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Comparing Tibet-Himalayan and Caledonian crustal architecture, evolution and mountain building processes|publikasjon=Geological Society, London, Special Publications|dato=2010|bind=335|nummer=1|side=207–232|doi=10.1144/SP335.10|url=https://www.researchgate.net/publication/249552633_Comparing_Tibet-Himalayan_and_Caledonian_crustal_architecture_evolution_and_mountain_building_processes|besøksdato=2020-05-29|etternavn=Streule|fornavn=M. J.|medforfattere=Strachan, R. A.; Searle, M. P.; Law, R. D.}}</ref> Ved [[Åmotsdal]]shytta finnes de eldste bergartene i Dovrefjell og Trollheimen; gneis. Dette er bunngneisen, en del av det gamle kontinentet som har overlevd med små endringer helt til i dag.<br />

Mot Todalen ses stadig nye landskap formet i de samme bergartene. [[Konglomerat]], en form for kvartsitt med større sandkorn og rullestein fra de gamle elvene er også synlige. Flere konglomerater fra jordens urtid er kjent i området, bl.a. i kvartsitten ikke langt fra turisthyttene Lønnechenbua og Vangshaugen. Den siste kvartsitten treffer man på i fjellet mellom Innerdalen og Todalen. Den skiller den ensartede Snota-gneisen fra den øvrige gneisen i Trollheimen.<ref>{{cite web| author=Allan Krill | title=Fastfjellsgeologiske fortellinger fra Dovrefjell og Trollheimen| url=http://folk.ntnu.no/krill/Trollheimen_Dovrefjell.htm }}</ref>