Redigerer Opiumkrigene (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Etter hvert som forbruket av kinesisk te steg i Storbritannia, samtidig som britisk tilgang til [[sølv]] som betalingsmiddel avtok - delvis som følge av [[den amerikanske frigjøringskrig]] - måtte britene se seg om etter andre byttemidler. Opium var i medisinsk bruk i Kina som i mange andre land, og i [[1773]] opprettet den britiske guvernør i India et [[enerett|monopol]] på opium i [[Bengalen]] med tanke på dyrkning og salg til Kina. Kineserne hadde forbudt opiumsrøyking, men britene skapte like fullt et marked ved å dele ut gratis piper og tilby nye brukere stoffet til svært lav pris. Omsetningen skjøt i været i 1815 da opiumprisene falt; det samme skjedde i 1834 da den britiske regjeringen gikk inn for [[frihandel]], åpnet for private forhandlere og opphevet monopolet ''[[East India Company]]'' hadde nytt godt av.<ref>Robert B. Marks: ''The origins of the modern world'' (s. 114-15), Rowman and Littlefield, ISBN 0-7425-1754-3</ref> 

Snart var opiumavhengighet et samfunnsproblem i Kinas havnebyer; opp mot 100&nbsp;000 avhengige i [[Suzhou]], minst det dobbelte i [[Guangzhou]]. Nå gikk strømmen av sølv <u>ut</u> av Kina og tilbake til Vesten. Kineserne diskuterte en løsning. Noen ville legalisere opium og la staten ta hånd om handel og fordeling av stoffet, med behandlingssentra for avvenning. Andre gikk inn for at en så umoralsk handel skulle stanses, og utenlandske forhandlere straffes. På slutten av 1830-tallet var det dette synet som vant frem, og keiseren utpekte [[Lin Zexu]] som mannen som skulle få slutt på opiumshandelen. Han lyktes i å isolere utlendingene i lagerbyggene deres på en øy i elven ved Guangzhou, og forklarte at de bare slapp ut om de ga fra seg sine opiumslagre og avla løfte om aldri å selge rusmidler igjen. I juni 1839 kunne da Lin tømme ut rundt 21&nbsp;000 kister med opium i [[irrigasjon]]skanaler. Så ba han en [[bønn]] til havets skapninger om å tilgi ham og holde seg unna kysten - før han lot kanalene åpne og tømte dem i havet.<ref>Robert B. Marks: ''The origins of the modern world'' (s. 115)</ref>

For Lin var det av avgjørende viktighet at det ikke oppstod rykter om at stoffet forsvant fordi han hadde solgt det og stukket fortjenesten i egen lomme, noe den britiske kolonien mistenkte ham for. Det ville være neste uoverskuelig vanskelig å få 20&nbsp;000 kister sendt til hovedstaden, og så han måtte forsøke å ødelegge det på stedet, men det var ingen løsning å brenne det, for det ville fortsatt etterlate stoff som kunne omsettes. I stedet pønsket han ut en metode som involverte vann. Det finnes en øyenvitneskildring av dette, for Lin tilkalte en herr King, angivelig den eneste utenlandske kjøpmann som av samvittighetsgrunner aldri smuglet opium; han ankom med sin kone og kapteinen på skipet sitt, og disse tre var tilskuere til prosessen. I et avsperret område var det gravd tre grøfter med vegger støttet opp av stein. Det ble tømt vann inn i grøftene i to fots høyde. Planker ble lagt over, og [[kuli]]er tømte korger med opium i vannet, mens andre rørte i blandingen. Deretter ble [[kalk]] og [[salt]] tømt oppi, og dette rørt sammen. Oppsynsmenn fulgte med på hva de 500 kuliene foretok seg, og alle som forlot området, ble ransaket. En mann ble tatt med litt opium på seg og straks [[halshugging|halshogd]].<ref>Maurice Colllis: ''Foreign mud'' (s. 225), ISBN 9971-9901-0-5, først utgitt i 1946</ref>

Men kampen var ikke over med dette. Både kinesiske og britiske forretningsfolk innså at det var penger i å få åpnet Kina for import av britiske varer: «''400 millioner kunder vil holde bomullsfabrikkene i [[Manchester]] gående i all fremtid!''» I 1839 brøt den første opiumskrigen ut.<ref>Robert B. Marks: ''The origins of the modern world'' (s. 115)</ref>

De britiske [[koloni]]ene i Nord-Amerika var blitt uavhengige i 1783, og alt året etter ankom det første amerikanske [[handelsskip]] til Kina. På starten av 1800-tallet var også [[USA]] særdeles aktiv i opiumshandelen, særlig Russell & Company.<ref>[https://hollisarchives.lib.harvard.edu/repositories/11/resources/554 Russell & Company, samlinger ved Harvard]</ref> Amerikanerne hentet sitt opium fra [[Tyrkia]], mens britene opprettholdt sitt monopol på indisk opium. Inntjeningen fra opiumshandelen kom amerikanske [[universitet]]er til gode og bidro til formuene som [[Roosevelt]]-familien opparbeidet seg, og Peabody-familien i [[Boston]]<ref>Robert B. Marks: ''The origins of the modern world'' (s. 127-28)</ref> med Peabody-museer på [[Harvard]]<ref>[https://peabody.harvard.edu/ Peabody-museet ved Harvard]</ref> og [[Yale]].<ref>[https://peabody.yale.edu/ Peabody-museet ved Yale]</ref>