Redigerer Operasjon Uranus (avsnitt)

== Bakgrunn ==

[[Fil:Operation Uranus.svg|miniatyr|Kartskisse over de sovjetiske styrkenes fremrykking i operasjon Uranus, november 1942 ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/77/Operation_Uranus.svg/1386px-Operation_Uranus.svg.png større kart])]]
[[Fil:Map Battle of Stalingrad-en.svg|miniatyr|Situasjonen i desember 1942 ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cd/Map_Battle_of_Stalingrad-en.svg/1927px-Map_Battle_of_Stalingrad-en.svg.png større kart])]]
Planleggingen av operasjon Uranus begynte i september 1942.<ref>Beevor 2002, s. 204</ref> Sentralt i planen var at det skulle brukes minimalt med sovjetiske tropper i selve Stalingrad, kun nok til å unngå at vestbredden av Volga gikk tapt.<ref>Beevor 2002, s. 205</ref> Den sovjetiske fremrykkingen og omringningen fra nordvest og sørøst skulle skje så langt vekk fra selve Stalingrad at tyske avdelinger derfra ikke kunne gripe inn.<ref>Beevor 2002, s. 209</ref> Samtidig ble det utarbeidet planer for å omringe og bekjempe [[armégruppe sentrum]] (tysk: Heeresgruppe Mitte), samt de tyske troppene i [[Kaukasus]].<ref>Winchester 2014, s. 171</ref> [[Den røde armé]] dro fordel av den tyske hærens dårlige vinterforberedelser, at dens tropper i den sørlige delen av Sovjetunionen hadde trengt for langt frem, og de mindre kampdyktige rumenske troppene ble brukt til å bevokte flankene. Den sovjetiske offensivens utgangspunkt ble direkte mot de rumenske troppene, som ikke hadde utstyr til å bekjempe sovjetiske stridsvogner.

Offensiven startet fra nordvest, med kraftig artilleribeskytning, den 19. november 1942.<ref>Beevor 2002, s. 221–222</ref> De sovjetiske styrkene angrep aksemaktenes svake flanker og omringet raskt Stalingrad. Den 23. november møttes sovjetstyrkene ved [[Kalatsj-na-Donu]] og aksemaktenes styrker var avskåret.<ref>Beevor 2002, s. 235–236</ref><ref>Turner 2013, s. 149–150</ref><ref>Winchester 2014, s. 179</ref>