Redigerer Operasjon Fath-ol-Mobeen (avsnitt)

==Forspillet==
Vinterens ankomsten i [[1981]] medførte et midtlertidig avbrudd på stridighetene langs den irakisk-iranske frontlinjen fra sør der regnsesongen gjorde upreparerte veiene ufremkommelige på et terreng som veksles mellom våtterreng og ørkenterreng til nord opp i de høye fjellene med snøvær. De iranske offensivene i året 1981 skulle ha forvarslet den irakiske ledelsen om behovet for et bedre forsvar mot en bedre og mer improviserte trussel fra de iranske styrkene som hadde demonstrert stor kampvillighet og taktiske kompetanse. Tapet av [[Abadan]] var ansett som utfallet av en tilfeldighet fremfor iransk dyktighet i aggressiv krigføring, dermed kom ikke store forberedelsene utover sprede treningsprogrammer for utvalgte enheter til urbane krigføring og angrepsoperasjoner for forsvaret.

De iranske styrkene tok i bruk avbruddet av de større stridighetene for oppbygging av logistikk, styrkekonsentrasjoner og forflytting av våpensystemene som var tatt inn for ettersyn langs frontavsnittet ved [[Dezful]] som var utformet som en lomme på cirka 150 kilometer i lengde. Der hadde irakerne som visste en iransk våroffensiv var under forberedelse, forsterket deres stående styrker som var organisert inn i et nytt [[korps]], 4th. irakisk korpset i lommen med seks av åtte deployerte divisjoner for besittelsen av de erobrede territorier i [[Khuzestan]] samt tillegg av støtteenheter blant annet fra militsorganisasjonen «Folkearmeen».

4th. irakisk korpset hadde i mars 1982 1st. mekaniserte, 3rd. og 10th. pansrede divisjoner sammen med den fornye 10th. pansrede brigaden fra [[Republikanergarden]] dels holdt i reserve for motangrep mot gjennombrudd på den lange frontlinjen som holdes av enhetene i tre infanteridivisjoner og flere selvstendige enheter inkludert disse fra «Folkearmeen». Medregnet den strategiske reserven var det cirka 120 000 til 150 000 soldater for Dezful-lommen, ennå var ikke alle styrkene tilgjengelig for øyeblikkelig deployering mot ventede angrep. Irakerne hadde valgt et forsvar med en tynn bemannet stilling med holdepunkter med dybde for kraftige motangrep med deres mekaniserte og pansrede enhetene.

Den iranske staben var overtatt av yngre krefter med kreativitet og innovasjon representert gjennom høyere offiserer som general Said Shirazi. De iranske styrkene plassert omkring Dezful var ikke i mangel på stridsvogner, artilleri, kamphelikoptre eller kampfly som under vinteren var vedlikeholdt og returert til bedre operasjonell tilstand, men det var aldri nok for aggressive angrepsoperasjoner mot en fiende med flere stridsvogner og større antall artilleriskyts. Den regulære hæren hadde bare 92nd. og 88th. pansrede divisjoner med færre stridsvogner enn normalt samt 21st og 77th infanteridivisjoner og den viktige luftbårne 58th. ''Zolfaghar'' brigade på opptil 60&nbsp;000 soldater. Ved siden av de regulære enhetene hadde tre [[pasdaran]] divisjoner (pasdaran divisjon er ned til det halve av en regulær divisjon) og andre enheter på tilsammen 30&nbsp;000 til 40&nbsp;000 mann blitt sendt til Dezful.