Redigerer Operasjon Blå Flaggermus (avsnitt)

== Forspill ==
Spenninger med [[Egypt]] hadde eskalert tidligere i [[1956]] da Libanons pro-vestlige president Camille Chamoun nektet å bryte de diplomatiske relasjonene til [[Storbritannia]] og [[Frankrike]], som sammen med [[Israel]] angrep Egypt under [[Suezkrisen]]. Det dårlige forholdet mellom de to landene ble forverret da den libanesiske regjeringen åpent støttet [[CENTO]], et allianseforbund Egypts president [[Nasser]] anså som en trussel mot [[panarabisme]]n. Som et svar på denne ytre trusselen, dannet [[Egypt]] og [[Syria]] en union kalt [[Den forente arabiske republikk]].

I [[juli]] [[1958]] var Libanon truet av [[borgerkrig]] mellom de kristne [[Den maronittiske kirke|maronittene]] og [[Islam|muslimer]]. Mens libanesiske muslimer forsøkte å presse regjeringen til å slutte seg til den nye panarabiske staten, ønsket landets kristne å alliere seg med vestmaktene. Det har blitt antatt at det muslimske opprøret som brøt ut i landet ble støttet materielt av [[Den forente arabiske republikk]], noe som fikk president Chamoun til å klage til [[FNs sikkerhetsråd]]. [[FN]] sendte en gruppe inspektører til området, som rapporterte at de ikke fant bevis på noen større egyptisk-syrisk innblanding i Libanon.

Den [[14. juli]] brøt det ut en revolusjon i [[Irak]] oppkalt etter datoen, og landets pro-vestlige regjering ble erstattet av et regime som uttrykte et ønske om å slutte seg til unionen mellom Syria og Egypt. På dette tidspunktet, da den interne ustabiliteten også hadde nådd et nytt nivå, bad Chamoun [[USA]] om å intervenere.
[[Fil:USMC-Lebanon82-4.jpg|thumb|left|[[United States Marine Corps|Amerikanske marines]] på patrulje i [[Beirut]] sommeren [[1958]]]]