Redigerer Onani (avsnitt)

== Historie ==
Ordet ''onani'' er en misforståelse fra historien om [[Onan]] i [[Mosebøkene|Første Mosebok]], kapittel 38, versene 8&ndash;10.<ref>{{Kilde www
| utgiver=Det Norske Bibelselskap
| utgivelsesdato=1985
| tittel=1. Mos 38,8&ndash;10
| url=http://www.bibelen.no/chapter.aspx?submit=Vis&parse=1.+mos+38%2c8-10#6
| besøksdato=8. oktober 2006
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20070926232925/http://www.bibelen.no/chapter.aspx?submit=Vis&parse=1.+mos+38%2C8-10#6
| arkivdato=2007-09-26
}}</ref> Da Onans bror dør barnløs, må Onan gifte seg med brorens hustru. Onan ligger med henne, men «lot sæden gå til spille på jorden» for å unngå å få en sønn som kunne oppfattes som brorens egen og den rettmessige arvingen etter ham. «Men det Onan gjorde, var ondt i Herrens øyne, og han lot også ham dø.» Dette [[avbrutt samleie|avbrutte samleiet]] ble senere brukt som en bibelsk legitimering av advarsler mot onani. Onani eller ''selvbesmittelse'' ble derfor ansett som en alvorlig [[synd]].

Det er fortsatt religiøse innvendinger mot onani. Holdningen blant trossamfunn i moderne tid varierer fra det gamle synet om at det er en alvorlig synd, til en oppfatning av at det er noe galt, men at det samtidig er en slags «sikkerhetsventil» som forhindrer andre handlinger. [[Den katolske kirke]] har valgt å definere det som en «alvorlig, tøylesløs handling», hvilket betyr at det ikke nødvendigvis sees som en synd i seg selv, men at det kan gi opphav til synder og at vanemessig onani kan være en synd. Årsaken til at man fortsatt har et negativt syn på onani er at [[seksualitet]] i religiøs sammenheng tradisjonelt sees som et middel for forplantning.

Onani i betydningen masturbasjon ble først brukt i den anonymt utgitte pamfletten "Onania", som utkom i London rundt 1712. Denne boken var den første store salgssuksessen av mange etterfølgende advarende skrifter som meget fantasifullt beskrev hvilke åndelige, mentale og fysiske skader man angivelig pådro seg ved å masturbere.
Den neste betydelige utgivelsen med medisinske advarsler mot onani var boken "L'onanisme. Dissertation sur les maladies produites par la masturbation" (1760) av den [[sveits]]iske legen Simon-Auguste Tissot. Denne boken var inspirert av "Onania" men ga en øket medisinsk faglig autoritet til folketroens vrangforestillinger om hvor skadelig det var å onanere. Innflytelsesrike samtidige forfattere som [[Rousseau|Jean-Jaques Rousseau]] uttrykte sin støtte og begeistring for boken.<ref>Thomas Laqueur: Solitary Sex : A Cultural History of Masturbation (2003) ISBN 1890951331</ref><ref>Jean Stengers/Anne van Neck: Masturbation: The History of a Great Terror (2001) ISBN 0312224435</ref>

Gjennom tidene har masturbasjon blitt sett på som meget syndig, sannsynligvis for at det ikke hadde noen åpenbar praktisk funksjon i motsetning til samleiet som ideelt sett var for å føde barn. Dessuten var mannlig sæd helt siden [[Hippokrates]] og den antikke greske medisinen ansett som en "livgivende" og kostbar kroppsvæske, og ved å onanere risikerte man å bruke så mye av den at det svekket og skadet kroppen.
I løpet av [[1800-tallet]] ble onani blant unge gutter fordømt, og flere «gode» råd ble gitt for å hindre dem i deres «selvbesmittelse». Man anbefalte blant annet å legge noe kaldt på kjønnsorganene, å jobbe hardt fysisk før leggetid slik at de ikke hadde krefter til å onanere eller å bruke bukser uten lommer. Unge jenter ble anbefalt å ikke sitte med beina i kors. Det fantes også en oppfatning at onani kunne føre til psykiske sykdommer og til galskap. Denne forestillingen ble vanligst etter [[Behandling av sinnslidelser gjennom tidene|psykiatriens fremvekst]] på begynnelsen av [[1800-tallet]].

I [[USA]] og i andre engelskspråklige land ble  [[omskjæring]] brukt på 1800-tallet  som en effektiv måte å minske unge gutters tendens til å onanere og derfor også sjanser til psykiske lidelser. I en kort periode mot slutten av århundret ble kirurgiske inngrep på barns kjønnsorganer, også jenter, ansett som formålstjenlig for å forhindre at de begynte å onanere. Det var spesielt den britiske kirurgen [http://www.popline.org/docs/600093 Isaac Baker-Brown] som var eksponent for denne behandlingsmetoden på 1860-tallet. Men langt inn i det 20. århundre forekom omskjæring og [[klitoridektomi]] på små jenter i USA.

Kvinnelige onani er fortsatt noe tabubelagt sammenlignet med mannlig onani, spesielt i [[pubertet]]en. Derimot har salg av sexhjelpemidler for voksne kvinner økt betraktelig de siste tiårene, noe som kan betraktes som en tendens til at tabuet minker.

Det finnes ingen [[vitenskap]]elig forskning som har bevist at onani har skadelige effekter. Tvertimot slår psykologer og sexologer fast at onani er både naturlig og ufarlig. Det skal imidlertidlig påpekes at mange menn opplever problemer med nedsatt følsomhet som følge av onaniteknikker som stimulerer penis i en langt kraftigere grad enn ved et samleie.