Redigerer Olsen-banden (Danmark) (avsnitt)

==Rollefigurer og handling==
[[Fil:Egon Olsens Vej 2004 a.jpg|thumb|[[Statsfængslet i Vridsløselille]] i 2004, hvor de fleste av filmene starter og slutter foran fengselets hovedinngang]]
[[Fil:Polizei-Kopenhagen.jpg|thumb|[[Københavns Politigård]], hvor en del av filmenes scener ble opptatt]]
Det hissige forbrytergeniet Egon Olsen er bandens leder, og det er han som står for de ofte meget fantasifulle planene, hvor remediene for eksempel kan være en [[Tuborg]], 100 ballonger, en gammel ost og en piperenser. Filmene er stort sett bygget opp etter samme formel: De starter med at Egon kommer ut av fengselet, hvoretter han fremlegger sin nye plan – som skal gjøre banden til millionærer – for de andre, mens de nyter en kald [[pilsner]]. Bandens motstandere er politiet, samfunnets topper og økonomiske forbrytere. Egon sitter ofte i fengsel med [[advokat]]er og andre høytstående samfunnsborgere som kan forsyne ham med de opplysninger han har bruk for for å skape sine geniale planer.

De fleste filmene slutter med at Egon havner i fengsel. Noen ganger fordi politiet ikke kan komme til den riktige bakmannen og tar hva de kan finne. Som kriminalbetjent Jensen uttrykker det: «Det eneste politiet kan gjøre når de virkelig store forbrytere kommer forbi, er å tilby dem sin beskyttelse.»
Når politiet kommer, lykkes det dessuten alltid for Benny og Kjeld å stikke av, som oftest gjennom bakdøren som politiet i Olsen-banden morsomt nok aldri har tenkt på å dekke.

Kjeld er gift med den lettere virkelighetsfjerne og alvorlig feministiske Yvonne, og de har sønnen Børge. En (især i de første filmene) knapp så veloppdragen gutt med langt hår og tykke briller. Børge er dog ikke dum, medvirker nå og da også ved Olsen-bandens kupp, og utfører alltid sin del av oppgaven upåklagelig.

I seriens tidligste filmer var språket grovt og filmene lett [[pornografi]]ske. Begge deler ble nedtonet i de senere filmene for å appellere til et bredere publikum, heriblant yngre kinogjengere. Egon Olsens skjellsord er dog bibeholdt. Språkbruken er en viktig del av Olsen-bandens særpreg. Den alltid fornøyde Benny gjorde det til en vane med uttrykk som «skide» foran annethvert tillegsord, og ikke minst uttrykket «at tage røven på». Også Egons skjellsord, som i mange tilfelle også anvendes av andre personer i filmene, går igjen: «Sindssyge kvindemenneske» (alltid henvendt til Yvonne), «hundehoveder», «hængerøve», «fæhoveder», «lusede amatører», «slapssvanse», «småfede grødbønder», «feje hunde», «jammer-kommoder», «elendige klamphuggere», «skidespræller», «narrehat», «socialdemokrat», «sølle skvat», «fede skvat», «tøffeldyr», «bovlamme bidesild», «pjalt», «pjok», «pudseklud», «snotklat», «lumpne lus», «idiot» med mer.

Bennys kjøretøy er en viktig rekvisitt i Olsen-banden. Modellen skifter ganske visst i løpet av de 13 filmene, men i de fleste av filmene er det tale om en lettere rusten 1950-talls [[Chevrolet Impala]] eller [[Chevrolet Bel Air|Bel Air]]. Dertil kommer Bennys aldri sviktende evne til å kjøre alt som går på hjul, betjene ethvert apparat, fifle med enhver maskin eller automat, samt åpne enhver dør – alt sammen som oftest ved bruk av sitt spesielt tildannede stykke messing, kalt «dimsen».

Olsen-banden-filmenes spesielle blanding av [[folkekomedie]], [[sosialrealisme]] (bandens planer gjennomgås alltid i Kjelds lille leilighet i [[Valby]]s arbeiderkvarter) og kriminalhistorie har gjort dem til noen av de mest elskede danske filmer.