Redigerer Olea Crøger (avsnitt)

== Livsverket ==
Det er trolig at Olea hadde det første møtet med [[folkekultur]]en i sitt barndomshjem.
Samlerarbeidet til Olea gikk for seg i flere bygder. På egen hånd begynte hun å samle gamle folkeviser og -melodier. Disse kom senere til å utgjøre en del av [[Ludvig Mathias Lindeman|Ludvik Mathias Lindeman]]s og [[Magnus Brostrup Landstad]]s arbeider. Hun har skrevet ned toner og hentet folkekultur i Heddal,  Morgedal, Kviteseid, og Seljord. Det var hun som hadde samlet mange av folkevisene i Landstads «[[Norske Folkeviser]]» som han gav ut i 1853, men hun ble bare så vidt nevnt i forordet. Ingen leverte mer melodimateriale til Lindemans : «[[Norske fjeldmelodier]]» enn hun. Her er hun kilde til de mest kjente [[ballade]]ne som : «[[Liti Kjersti og Bergekongen]]», «[[Falkvor Lommansson]]» og «[[Åsmund Fregdegjeva]]». Crøger skrev ned tonene ved hjelp av [[salmodikon]]-notasjon. Vi vet at hun kunne lese noter, men hun kunne kanskje ikke skrive noter? Eller, hun mente at melodiene ble mer allment tilgjengelige på den måten.

I 1839 flyttet Olea sammen med sine to søstre til Seljord, der de kjøpte den tidligere lensmannsgården Hegnin, som de drev sammen. Olea underviste i tillegg i sang på [[Kviteseid Seminar]]. I Seljord kom hun i kontakt med presten M.B. Landstad. De to kom til å samarbeide om å redde det som var igjen i muntlig tradisjon av folkediktning i [[Vest-Telemark]]. Hun starte arbeidet før både [[Jørgen Moe]], L.M. Lindeman og M.B. Landstad, og møtte mye motgang. 

<blockquote>''«Kanskje var det fordi hun var i gang med tradisjonsinnsamlinga tidlegare enn sine mannlege konkurrentar. Sikkert er det at Olea Crøger møtte motstand fordi ho våga seg inn på noko som var den tidas mannskultur,»''<ref>Wagn, Anne Haugen : Olea Crøger – ein underkjent pioner.</ref></blockquote>  

I Seljord, levde det på 1840-tallet mange kjente fortellere og musikkutøvere. [[Olav Glosimot]], [[Hølje Gonge]] og Anne Golid er blant dem hun hentet mye fra.<ref name="Glosimot-og-Gonge" /> Hun inviterte ofte kildene sine hjem til Hegnin og trakterte med god mat og drikke. I et brev skriver hun:<blockquote>''«Her har i denne Tid været en rig Anledning til at faae fat paa hvad der endnu kunde være tilbage, da her desværre er mange Fattige som jeg ikke har forsømt at spørge- Men – det koster ikke alene min Tid, men også Mad og Kaffi for at vække Geisten hos de sultne Stakler, og om jeg end ikke har andet derfor, så har jeg dog ofte den Glæde at see et Glædessmil i det ellers matte Øie og på det alvorlige Kind. ».''<ref>Wagn, Anne Haugen : Olea Crøger – ein underkjent pioner.</ref></blockquote>
Fra starten av hadde Olea kanskje ikke tenkt på å gi ut samlingen sin. Hun skal først og fremst ha gjort det av egen interesse og for å holde folkevisesangen ved like i bygdene. Manuskriptet fra 1842 har gått tapt, og det har derfor vært umulig å få et riktig inntrykk av hennes bidrag til norsk kulturhistorie.<br /> Olea Crøger døde av «kolik» på sykehuset i Kristiania i november 1855, bare 54 år gammel. Gravferda var i Seljord 30. november, «i al Simpelhed».
I gravtalen sa presten Selmer : «Vil nogen av Eder mænd fordømme hende, jeg vil ikke fordømme hende...»