Redigerer Ole Christensen Rømer (avsnitt)

==Lysets hastighet==
[[File:Illustration from 1676 article on Ole Rømer's measurement of the speed of light.jpg|thumb|Figuren i Rømers artikkel fra 1676  om [[Lysets hastighet|måling av lysets hastighet]]<br>''A: Solen, B: Jupiter (hvis skygge angitt oppover), C: Ios går inn i Jupiterskyggen (start av måneformørkelsen), D: Ios kommer ut av Jupiters skygge (slutt på måneformørkelsen), E: Jorden lengst fra Jupiter/Ios, F: Observasjon fra Jorden på start av måneformørkelsen (i bevegelse mot Jupiter/Ios), F: Observasjon fra Jorden på slutt av måneformørkelsen (i bevegelse mot Jupiter/Ios), H: Jorden nærmest Jupiter/Ios, L: Observasjon fra Jorden på start av måneformørkelsen (i bevegelse fra Jupiter/Ios), K: Observasjon fra Jorden på slutt av måneformørkelsen (i bevegelse fra Jupiter/Ios).<br>Alle planetariske og månebevegelser er "motsols", dvs. oppover på høyre side av figuren.'']]

I ettertiden regnes den største vitenskapelige bedriften til Ole Rømer å være bestemmelsen av [[Lyshastigheten|lysets hastighet]], eller ''Lysets Tøven'' (lysets forsinkelse) som Rømer selv omtalte fenomenet. I det samtidige vitenskapelige miljøet var det allerede en forståelse av at lyset hadde en definert og ikke uendelig hastighet, men det var ennå ingen som hadde målt denne hastigheten.

Rømer oppdagelse ble muliggjort av to omtrent samtidige teknologiske fremskritt: kraftige [[teleskop]] og nøyaktige [[kronograf]]er (for måling av tid), men det er Rømers intellekt som benyttet målingene til en oppsiktsvekkende nøyaktig beregning av et såvidt (i samtiden) abstrakt bergep. I kontrast kan man se på Rømers landsmann [[Tycho Brahe]] som omkring 100 år tidligere hadde inntil da gjordt de mest nøyaktige observasjoner av [[planet]]enes bevegelser over stjernehimmelen, men ikke innså at deres bevegelser skyldes at de befant seg i et [[heliosentrisk]] system, men i stedet fastholdt et [[geosentrisk]] system.