Redigerer Olav V (avsnitt)

== Barndom og oppvekst ==
[[Fil:Kong Haakon ankommer Norge 1905.jpg|thumb|left|[[Kong Haakon VII]] (1872–1957) ankommer Norge med skip fra København 25. november 1905 med sønnen kronprins Olav (seinere kong Olav) på armen. Statsminister [[Christian Michelsen]] ønsker den nye kongen velkommen.{{Foto|[[Frederik Hilfling-Rasmussen]]}}]]
Olav ble født 2. juli 1903 i [[Appleton House]]<ref name="takknemlighet" /> ved [[Flitcham (Norfolk)|Flitcham]] på [[Sandringham House|Sandringham gods]] i [[Norfolk]] i [[England]], og var sønn av prins Carl av Danmark, den senere [[Haakon VII|Haakon VII av Norge]], og prinsesse [[Maud av Norge|Maud]], datter til [[Edward VII av Storbritannia]]. Han ble døpt ''Alexander Edward Christian Frederik'' og var prins av Danmark, men fikk navnet Olav da hans far ble norsk konge i [[1905]]. Dåpen ble holdt i Sandringham kirke 11. august 1903 med dronning Alexandra (hans mormor) som gudmor. Blant fadderne var [[Edward VIII|Edward 8.]], [[Georg V av Storbritannia|George 5.]], [[Christian IX av Danmark|Christian 9.]], [[Lovisa av Sverige|prinsesse Louise]] (av Sverige) og [[Frederik VIII av Danmark|Fredrik 8.]].<ref name="takknemlighet" />

Gjennom moren Maud var Olav nær slekt med hele [[den britiske kongefamilien]]. Olav var enebarn. Etter oppløsningen av personalunionen med Sverige sommeren 1905 ble Norge kongedømme etter [[Folkeavstemning om Prins Carl av Danmark som norsk konge|folkeavstemning]] der republikk var alternativet. Prins Carl (senere Haakon VII) ønsket selv folkeavstemning for å ta mot tilbudet om å bli Norges konge. Stortinget valgte deretter (november 1905) prins Carl til konge ved enstemmighet.<ref name="takknemlighet" />

Kronprins Olav var den første norske tronarvingen siden [[middelalderen]] som vokste opp i Norge. Hjemme snakket familien engelsk som var morens morsmål. Somrene tilbragte de ofte på [[Bygdøy kongsgård]] som regel etter 17. mai. På myndighetsdagen avla han eden overfor regjeringens medlemmer slik [[Norges Grunnlov|grunnlovens]] § 44 krevde, og han fungerte som [[regent]] første gang i 1926. Han var nært knyttet til moren som døde i 1938.<ref name="takknemlighet" />

Olav var sportsinteressert og ble i 1918 medlem av sportsklubben [[Ski- og Fotballklubben Lyn|Lyn]]. Han deltok som tenåring i langrennsløp. Han var i guttedagene særlig interessert i skihopping.<ref name="takknemlighet" /> Han hoppet på ski i [[Holmenkollbakken|Holmenkollen]] og falt begge gangene da han deltok i 1922 og 1923. Beste resultat var 4.-plass under landsrennet i Risør i 1923.<ref name="takknemlighet" /> Han deltok i flere [[regatta]]er. Han var medlem av [[Kongelig Norsk Seilforening|Kongelig norsk seilforening]] der han selv var formann på 1930-tallet. Under landsregattaen i Stavanger i 1925 vant Olav med klar margin under vanskelige vindforhold. Han vant kongepokalen seks ganger som seiler. Mens han studerte i Oxford vant han Cowes-regattaen i 6-meter-klassen.<ref name="takknemlighet" /> Under [[Sommer-OL 1928|de olympiske leker i 1928]] i [[Amsterdam]] vant han gullmedaljen i [[Seiling under Sommer-OL 1928|6-meter-klassen]]<ref name="takknemlighet" /> med [[Johan Anker]] som rormann.

Ved [[Sommer-OL 1952|olympiske leker i Helsinki i 1952]] var han formann i dommerkollegiet.<ref name="takknemlighet" /> Han seilte regatta til han var 80 år.<ref name="takknemlighet" />

=== Utdanning ===
Den første skolegangen fikk han hjemme av moren og kongens stab samt skolebestyrer [[Sigurd Halling]] som var kronprinsens privatlærer. Realskolen tok Olav sammen med jevnaldrende på Halling skole.<ref name="takknemlighet" /> I 1921 tok han [[examen artium]] på [[reallinjen]] ved privatskolen [[Halling skole]] i Oslo.<ref name="takknemlighet" /> Etter artium ble han tatt opp som aspirant på [[Krigsskolen]] og gikk der etter eget ønske i tre år som resten av kullet. Han ble løytnant i [[Hæren (Norge)|Hæren]] og tjenestegjorde blant annet på rekruttskolen på [[Elvegårdsmoen]]. Han tjenestegjorde også i [[marinen]] og ble i 1931 kaptein i hæren og marinen. I 1936 ble han [[oberst]] i Hæren og [[kommandør]] i Marinen, og i 1939 general i Hæren og admiral i Marinen.<ref name="takknemlighet" />

Kronprinsen fortsatte med studier i [[økonomi]] og [[Rettsvitenskap|juss]] ved [[University of Oxford|Universitetet i Oxford]] ([[Balliol College (Oxford)|Balliol College]]) i 1924 og avsluttet studiene der i 1926.<ref name="takknemlighet" />