Redigerer Ola og Kari Nordmann (avsnitt)

==Bakgrunn, bruk og liknende figurer==
[[Fil:Aabel260.jpg|thumb|upright|Skuespilleren [[Hauk Aabel]] (1869–1961) i en humoristisk rolle som nordmann med [[tine (beholder)|tine]] og skreppe i suksessrevyen ''Ola Lia'' fra 1904]]
[[File:Folkeavstemningen, 13. august 1905, Maridalen skole, Norge for nordmenn-symbol, Oslo Museum, OB.NW2889.jpg|thumb|Slagordet «Norge for Nordmænd» på [[Maridalen skole]] 13. august 1905, da skolen var stemmelokale under [[Folkeavstemning om oppløsning av unionen med Sverige|folkeavstemningen om oppløsning av unionen med Sverige]]. Uttrykket har seinere fått en [[nasjonalistisk]], ofte [[rasistisk]] betydning. {{byline|Jesper Jespersen / [[Oslo Museum]]}}]]
Allerede i 1844 finner en boken ''Skåltaler, 474 samlede og utgivene av Ola Nordmann''. [[Henrik Wergeland]] er mannen bak boken, men ikke før [[1915]] dukker navnet opp som begrep på hvermannsen og i [[1926]] for å beskrive [[nordmenn]].<ref>[http://www.nrk.no/programmer/radio/norgesglasset/1963984.html Hvem er Ola Nordmann?, NRK 01.07.2002]</ref>

Navnene Ola og Kari Nordmann blir brukt både i media og som standard navn og eksempel ved innfylling av skjemaer og annet. I juridiske sammenhenger brukes oftere eksempelnavnet [[Peder Ås]]. 

Fornavnet «[[Ola]]» er et vanlig guttenavn i Norge og Sverige som opprinnelig betyr «stamfar». «[[Kari]]» er populær norsk kortform av kvinnenavnet [[Katarina]]. «Nordmann» er [[demonym]] (innbyggernavn) for [[nordmenn]].

I [[karikatur]]er blir Ola Nordmann ofte framstilt med [[nisselue]], gjerne også [[lusekofte]], [[knebukser]], [[bunad]] eller andre [[folkedrakt|tradisjonelle plagg]]. I [[nasjonalromantikken]] på 1800-tallet ble [[norsk bondekultur]] og dølabonden gjerne brukt som symbol og representant for landet og innbyggerne. «Døl» («dalbeboer») var da vanlig betegnelse for nordmenn.<ref name="ods"/> På tilsvarende måte var «Ola» kallenavn for en gjennomsnittsnordmann fra landet. Ola forekommer også i sammensetninger som [[olabukse]]r og ''olasoldater'', et populært navn på de norske soldatene i [[Tysklandsbrigaden]] etter [[andre verdenskrig]].

<gallery widths=160 style=font-size:95%>
File:Christian Michelsen taler på Akershus festning 17. mai 1905 OB.F03949.jpg|Det norske representert av en dølabonde på patriotisk scenedekor under [[Christian Michelsen]]s tale på [[Akershus festning]] [[Norges grunnlovsdag|17. mai]] [[1905]]. Sitatet «For Norges lov i dølens hånd, skal briste dine slavers bånd.» er hentet fra [[Henrik Wergeland]]s bok om [[den norske grunnloven]].<ref>[http://www.fagerhus.no/a_Norge/1850_Wergeland.html Harald Fagerhus om Henrik Wergeland]</ref> «Døler» («dalbeboere») var vanlig betegnelse for [[nordmenn]].<ref name="ods">[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=døl Oppslagsordet «døl» i ''Ordbbog over det danske Sprog'' (etymologi og bruk i dansk 1700-1950)]</ref>{{byline|[[Severin Worm-Petersen]]}}
File:Norwegian Valley 01.jpg|Skulptur av et typisk norsk par fra [[Hallingdal]]. Statue fra [[Nordmandsdalen]], et hageanlegg ved [[Fredensborg Slott]] i Danmark med sandsteinsskulpturer av norske bønder, fiskere og andre. Anlegget ble reist 1764–1784, angivelig etter en idé av kong [[Frederik V av Danmark og Norge]].

File:WW2 Norway. Jøssingen. Wooden insignia decoration coat of arms Motor Torpedo Boat motortorpedobåt) MTB-619 1942 or MTB-717 1944? Forsvarsmuseet Oslo 2019 01690.jpg|Under [[andre verdenskrig]] ble fascistpartiet [[Nasjonal Samling]]s skjellsord  «[[jøssing]]» om engelskvennlige antinazister isteden en hedersbetegnelse blant «gode  nordmenn».<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=jøssing|url=http://snl.no/j%C3%B8ssing|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2017-06-20|besøksdato=2019-07-28|språk=no}}</ref>  Bildet viser et spøkefullt «våpenskjold» for en [[motortorpedobåt]] som Marinen bygde i Storbritannia under krigen og fikk kallenavnet «Jøssingen»; her [[nasjonalpersonifikasjon|symboliserer]] en norsk [[fjøsnisse]] i [[rød topplue]] på torpedoen det norske folk og [[motstandsbevegelsen|motstandskampen]]. {{byline|Fra utstilling i [[Forsvarsmuseet]] i Oslo, 2019}}

</gallery>