Redigerer Oksitansk (avsnitt)

== Etymologi ==
;Nyere historie

Navnet oksitansk kommer fra ''òc'', det oksitanske ordet for ja. 

Den italienske poeten [[Dante]] var den første til å bruke betegnelsen «lingua d'oc». I sitt ''De Vulgari Eloquentia'' skrev han på [[latin]]: «nam alii oc, alii si, alii vero dicunt oïl» («noen sier oc, andre sier si, mens atter andre sier oïl»). Etter dette eksemplet har man klassifisert de romanske språkene i tre grupper etter hvert språks bruk av «ja»: oïl-språk (i nordlige Frankrike); òc-språk (i sørlige Frankrike) og si-språk ( i Italia og på Den iberiske halvøy).

Ordet òc stammer fra [[vulgærlatin]] ''hoc'' («det»), mens oïl opprinnelig er utledet fra latin ''hoc ille'' («det (er) det»). Andre romanske språk har tatt sine ord for «ja» fra latinske ''sic'', «dette», som spanske sí, italienske ''sì'', katalanske ''sí'' og portugisiske ''sim''.

;Andre navn
 
Gjennom flere hundre år, har de oksitanske dialektene (sammen med katalansk) blitt referert til som Lemosin eller Provençal, de to navnene på to regioner i det nåværende «[[Oksitania]]». Etter Mistrals Félibrige-bevegelse i det 19. århundre ble Provençal den mest populære betegnelsen for det oksitanske språket.

Idag er betegnelsene ''provençal'' og ''lemosin'' brukt for å referere til spesifikke variasjoner i «Oksitania», men dette er omstridt. Uansett betegner mange det fortsatt som ''provençal.''