Redigerer Okse og esel (avsnitt)

== Kilder ==
[[Lukasevangeliet|Den lukanske]] julefortelling (Lk 2,1–20) nevner riktig nok en fórkrybbe som det nyfødte barnet blir lagt i, men ingen dyr. Det er først i det antagelig rundt år 600 tilkomne [[Pseudo-Matteus-evangeliet]], en utbrodering av fødselsberetningene i [[Matteusevangeliet|Matteus]]- og Lukasevangeliene, at man kan lese:

:«Den tredje dag etter Herrens fødsel forlot Maria hulen og gikk til en stall.<br>Hun la guttebarnet i en krybbe, og en okse og et esel tilbad ham.<br>Da gikk i oppfyllelse det som var blitt utsagt ved profeten Jesaja:<br>«Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe.» (Pseudo-Matteus, kapittel 14)<ref>[http://12koerbe.de/azur/ps-mt.htm Text Pseudo-Matthäus]</ref>

:''Tertia autem die nativitatis Domini egressa est Maria de spelunca et ingressa est stabulum<br>et posuit puerum in praesepio, et bos et asinus adoraverunt eum.<br>Tunc adimpletum est quod dictum est per Isaiam prophetam dicentem:<br>«Cognovit bos possessorem suum et asinus praesepe domini sui.»''

Som bestanddel av ''[[Legenda aurea]]'' (1200-tallet) fikk Pseudo-Matteus stor innflytelse på senmiddelaldersk [[ikonografi]].

Oksen og eselet i krybben er imidlertid eldre enn Pseudo-Matteus-evangeliet. De nevnes allerede i de eldste kjente fremstillinger av julens hendelser (fra 300-tallet) og knytter da direkte an til typologisk utlegning av [[Jesaja]] Jes. 1,3 og på [[kirkefedrene]]s [[parenese]].