Redigerer Odysseen (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:John William Waterhouse - Ulysses and the Sirens (1891).jpg|thumb|upright=1.5|Odyssevs hos sirenen, maleri av [[John William Waterhouse]], 1891]]
De homeriske eposenes alder og opphav har vært omstridt. Homer er tradisjonelt blitt plassert på midten eller slutten av 700-tallet f.Kr.,<ref name="Breitholtz_15">Breitholtz (1979), s. 15</ref> og hendelsene som omtales antas å ha skjedd omkring 1&nbsp;100 f.Kr. Billedframstillinger fra [[arkeologi]]ske funn beviser at deler av handlingen har vært kjent på «Homers tid» eller tidligere. Ettersom 700-tallet også var tiden da det greske skriftspråket ble utviklet, har det vært gjettet på at diktverkene først ble nedskrevet på denne tiden. [[Cicero]] hevder imidlertid at dette skjedde i Athen på 500-tallet. De eldste bevarte håndskriftene er uansett betydelig yngre. Forskerne synes også samstemte at diktverket synes å ha blitt dannet på den greske kyststripen eller øyene langs [[Anatolia]], kanskje også på øya [[Khíos]], slik den antikke tradisjonen selv mente.<ref name="Breitholtz_15"/>

1900-tallets forskning på ennå levende epos og annen tradisjonslitteratur, viser at denne typen diktning ikke huskes «utenat» som en helhet. Den improviseres ved hver framførelse, på grunnlag av en velkjent historie og et forråd av faste «scener», [[strofe]]r, [[vers]] og [[epitet]]er. Slik kan svært lange dikt bli «husket» og gamle språkformer bevart gjennom utallige generasjoner – selv om de ulike framførelsene kan være svært ulike. Også de homeriske epos, slik vi kjenner dem, har spor av slik improvisasjon (for eksempel gjentagelser). 

Mye tyder derfor på at «vår» ''Odyssé'' – som de europeiske folkevisene på 1800-tallet – i utgangspunktet har vært en skriftlig fiksering av én bestemt framførelse (av en spesielt dyktig rapsode), som senere er blitt «forbedret» med innslag fra andre versjoner, eller tilpasset dikteriske idealer. De homeriske epos ble lenge betraktet som primitive, sammenlignet med det senere «kunstverket» ''[[Æneiden]]''. Først med [[romantikk]]ens interesse for det «opprinnelige» og folkelige, fikk de for alvor den posisjonen som mesterverker de har i dag.