Redigerer OBOS (avsnitt)

==Historie==
[[Fil:OBOS-borettslaget Etterstad 1..jpg|thumb|Det første OBOS-borettslaget, [[Etterstad 1]], bygget på Etterstad i Oslo i 1931.]]
OBOS ble stiftet [[19. august]] [[1929]] som «Oslo og omegn bolig- og sparelag» (OOBS). Boligbyggelaget ble startet av bygningsarbeidernes leder i Oslo, [[Martin Strandli]] og [[arkitekt]] [[Jacob Christie Kielland]], og organisasjonsmodellen var inspirert av den svenske modellen for kooperativ boligbygging, der et andelslag bygger boliger for sine hussøkende medlemmer. Hvert boligprosjekt organiseres som et selvstendig datterselskap som eies av de som bor der, mens moderselskapet står for en kontinuerlig boligbygging. 

I [[1935]] endret laget navn til OBOS, samtidig som det ble etablert en avtale med [[Oslo kommune]] om at OBOS skulle være kommunens byggende organ. Avtalen ble forlenget i [[1948]] etter at Oslo og [[Aker]] kommuner ble slått sammen, samtidig som [[Aker boligbyggelag]] ble innlemmet i OBOS. Aker boligbyggelag begynte med blokkbebyggelse på [[Høybråten]] og småhusbebyggelse på [[Flaen]], og rakk også å åpne «Amalienborg» ved [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]] i 1948 før fusjonen.

I løpet av 1930-åra bygget OBOS over {{formatnum:2500}} boliger. Det første [[borettslag]]et som stod ferdig var [[Etterstad 1]] i [[1931]]. Deretter kom nye til på [[Tøyen]], langs [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]], på [[Sagene]], på [[Ila (Oslo)|Ila]] og på [[Balkeby]], i hovedsak blokker på fem etasjer med yttervegger av [[murstein]], der de fleste leilighetene er toroms på vel 50&nbsp;m².

I [[etterkrigstiden]] fikk OBOS en viktig boligpolitisk rolle. Det ble satt i gang en storstilt boligbygging og byutvikling, der OBOS samarbeidet med Oslo kommune og [[Husbanken]]. I siste halvpart av 1940-åra bygget OBOS 3&nbsp;500 boliger. Tre rom og kjøkken ble den nye standardleiligheten. På 1960-tallet ble boligene større og bedre utstyrt. Fire rom og kjøkken ble mer vanlige, og OBOS bygde både [[høyhus]], lavblokker og [[rekkehus]]. Boligsektoren var regulert og subsidiert.

I [[1950]] startet utviklingen av Oslos første [[drabantby]] på [[Lambertseter]]. I løpet av de neste tiårene ble det bygd tusenvis av boliger i nye bydeler utenfor den gamle bykjernen, nordover i Groruddalen og sørøstover rundt [[Oppsal]], [[Manglerud]], Lambertseter og til slutt [[Holmlia]].

I [[1975]] bygget OBOS bolig nummer {{formatnum:50000}}.

Samme året kom den ødeleggende Stovnerrapporten<ref>[https://www.nrk.no/dokumentar/norges-mest-utskjelte-dal-1.10858325 Even Kjølleberg: «Norges mest utskjelte dal», NRK 5. mars 2013]</ref> om det dårlige oppvekstmiljøet i forstedene, og fremtvang den første [[Groruddalssatsingen]] med oppstart i 2007.

I tiden 1950–1976 stod OBOS for bygging av borettslag med sammenlagt 42&nbsp;641 boenheter, tilsvarende 38 % av all boligbygging i Oslo i dette tidsrommet, i tillegg til borettslag reist av [[USBL]] eller frittstående selveierlag. Tildeling skjedde i tur og orden etter medlemsnummer, men tildeling etter sosiale hensyn foregikk parallelt, ettersom Oslo kommune kunne tilvise hver 4. bolig bygget av OBOS.<ref>[[Per Eggum Mauseth]]: «OBOS i overgangsalderen», ''[[Arkitektur N|Byggekunst]]'' nr 4/1979</ref>

I løpet av 1980-tallet ble boligmarkedet gradvis deregulert. Prisreguleringen på tomter ble opphevet, de statlige subsidiene til boligbygging redusert og OBOS-boligene etter hvert solgt til markedspris. OBOS gjorde «århundrets tomtehandel» på vegne av borettslagene, og kjøpte alle borettslagenes [[festetomt]]er fra Oslo kommune i 1985.