Redigerer Nygård kraftverk (Narvik) (avsnitt)

==Opprinnelig installasjon==
Nygårdvassdraget ble i 1919 kjøpt av [[Narvik kommune]] for å få kraftforsyning til byen og for drift av [[Ofotbanen]]<ref name=NK>Arne Solem, Ragnar Heggstad, Nils Raabe:''Norske kraftverker''. Teknisk ukeblads forlag, april 1954.</ref>. Etter flere års forhandlinger ble det ved stortingsbeslutning først i 1930 avgjort at kraftverket skulle bygges. [[LKAB]] ga byggelån og inngikk samtidig en langsiktig kontrakt om kraftforsyning til Ofotbanen og bolagets anlegg i Narvik. 

Det ble opprinnelig satt inn to enfasegeneratorer for [[banestrømforsyning]], hver [[generator]] var på 6,25 MVA, 5,25 kV og 15 Hz<ref name=NK/>. Disse var tilknyttet hver sin [[peltonturbin]] med horisontal aksel og med to løpehjul og to stråler for hvert hjul. Det var [[transformator]]er for opptransformering til 80 kV som var spenningen på fjernledningen som gikk langs Ofotbanen og [[Malmbanan]]. Disse generatorene gikk i samkjøring med [[Porjus kraftverk]] i Sverige som leverte kraft til Malmbanan og Ofotbanen. 

De to trefasegeneratorene for alminnelig kraftforsyning til Narvik var hver på 8,0 MVA, 4,2 kV og 50 Hz. Trefasegeneratorene ble drevet av hver sin [[francisturbin]]. Disse turbinene var i sin tid de første «høytrykk»-fransisturbiner som ble bygget i Norge. Maksimal ytelse for hele kraftstasjonen var 25 MW, årsproduksjonen var 75 GWh for trefasestrøm og 20 GWh for enfasestrøm. Det var [[NEBB]] som leverte generatorene og [[Kværner Brug]] som leverte turbinenene<ref name=NK/>.

I 1970 ble Rombak omformerstasjon satt i drift og gikk i sammkjøring med Nygård kraftverk. Senere i 1972 ble så leveransen av banestrøm fra Nygård kraftverk avsluttet, og aggregatene for enfasstrøm stoppet<ref>Hjelsand, Arvid: ''Elektrisk drift på ofotbanen og teknisk utvikling i perioden 1945–2005''. Årbok Ofoten Museum 2005 s 25. ISBN-82-91340-14-5.</ref>.