Redigerer Norske værrekorder (avsnitt)

== Måleinstrumenter og prosedyrer ==
=== Det norske værstasjonsnettverket ===
De første offisielle værstasjonene ble opprettet på slutten av 1860-tallet i forbindelse med oppstarten av Meteorologisk institutt. Siden den gang har stasjonsnettet vokst betraktelig.

Per mai 2009 har [[Meteorologisk institutt|met.no]] tilgang til data fra drøyt 230 [[værstasjon]]er på fastlandet. I tillegg kommer snaut 400 [[nedbørstasjon]]er (målestasjoner som kun måler nedbør).

=== Luftemperatur ===
{{Utdypende|Temperatur (meteorologi)}}
[[Fil: KvithamarMI46.jpg|thumb|Met.nos velkjente værhytte, MI-46, designet i 1946.{{byline|Bioforsk}}]]
[[Fil:AlnaAWS.jpg|thumb|Moderne strålingsskjerm (MI-74) fra en av [[Meteorologisk institutt]]s automatiske [[Meteorologisk stasjon|værstasjoner]].{{byline|Solas}}]]
Det stilles strenge krav til plassering av meteorologisk utstyr. I Norge tilsier standarden at [[Temperatur (meteorologi)|lufttemperatur]] skal måles to meter over [[Grasfamilien|gressdekt]] mark, der [[Termometer|termometeret]] er plassert i en hvitmalt strålingsskjerm, hvis hensikt er å skjerme mot direkte [[solinnstråling]]. Nevnte skjermer har endret utseende en god del gjennom de siste 150 årene (se bilder).

Tidligere ble temperaturen observert manuelt ved avlesning termometer i instrumenthytte, men i senere år har automatiseringen gjort dette mindre vanlig. Ved de fleste værstasjoner blir temperaturen nå målt elektronisk med [[Motstandstermometer|motstandstermometre]] (laget av platina).<ref>[http://met.no/Meteorologi/A_male_varet/Observasjoner_fra_land/Dette_blir_malt/Kvaliteten_pa_observasjonene/ ’’Måleprosedyrer for temperatur’’] {{Wayback|url=http://met.no/Meteorologi/A_male_varet/Observasjoner_fra_land/Dette_blir_malt/Kvaliteten_pa_observasjonene/ |date=20090728052342 }}</ref> På det kaldeste stedene i Norge ble det brukt sprittermometer fordi kvikksølv fryser ved &minus;39 ℃. Sprittermometrene er ikke så nøyaktig og avlesingene må korrigeres. Ved kulderekorden i [[Karasjok]] 1. januar 1886 viste termometeret &minus;48 ℃ avlesingen justert med 3,4 grader til &minus;51,4 ℃. Dagen før, nyttårsaften 1885, var det &minus;51,3 ℃ i Karasjok.<ref name="Mamen" />

;Maks- og mininimumstemperatur
:''Se også: [[Maksimumstermometer]], [[Minimumstermometer]]''
Maks- og minimumstemperaturen er henholdsvis den høyeste og laveste temperaturen som blir observert i løpet av et [[Døgntemperatur|temperaturdøgn]]. På manulle værstasjoner finnes det egne termometre som registrerer høyeste og laveste temperatur siden siste nullstilling.

På automatiske målestasjoner logges ekstremtemperaturene timevis, og den høyeste og laveste timeverdien blir loggført som [[Døgn|døgnets]] maks- og minimumstemperatur.

;Middeltemperatur
Månedsmiddeltemperatur er gjennomsnittet av en måneds [[Døgntemperatur|døgnmiddeltemperaturer]]. Tilsvarende er årsmiddeltemperatur et gjennomsnittet av et års døgnmiddeltemperaturer.<ref>[http://retro.met.no/met/met_lex/l_p/middeltemperatur.html Middeltemperaturer] {{Wayback|url=http://retro.met.no/met/met_lex/l_p/middeltemperatur.html |date=20090503154247 }}</ref>

=== Nedbør ===
:''Utdypende artikkel: [[Nedbør]]''
[[Fil: HPIM2852.JPG |thumb|Automatisk nedbørmåler på Berskog i Drammen.{{byline|Solas}}]]
Met.no benytter i all hovedsak to forskjellige nedbørmålere.<ref>[http://met.no/Meteorologi/A_male_varet/Observasjoner_fra_land/Maleinstrumenter/Nedbormaler/ ’’Utstyr for måling av nedbør’’] {{Wayback|url=http://met.no/Meteorologi/A_male_varet/Observasjoner_fra_land/Maleinstrumenter/Nedbormaler/ |date=20080223202906 }}</ref>

* Den tradisjonelle måleren er basert på en enkel [[bøtte]] med gitt [[diameter]] i toppen. Denne blir tømt en eller to ganger i døgnet, og innholdet blir deretter avlest i et måleglass hvor [[volum]] blir vist i [[Millimeter|mm]] (høyde) av vannsøyle. Ved [[snø]] må innholdet i bøtta smeltes før avlesning kan skje, siden snø tar mer plass enn vann.
* Moderne målere er automatiske og opererer ved hjelp av vektprinsippet. All nedbør (snø eller vann) som har falt kommer oppi bøtta. Vektøkningen av bøtta regnes elektronisk om til mm nedbør. Det spiller således ingen rolle om nedbøren kommer som snø eller vann.

;Nedbørsinstensitet
I 2008 hadde et mindretall av stasjonene (115 i alt) pluviometer som automatisk måler nedbøren hvert [[minutt]]. Før disse målerne ble satt opp, måtte observatøren følge med på været for å kunne måle intensiteten i kortvarige, kraftige regnskyll (som særlig opptrer om [[Sommer|sommeren]]).<ref name="Mamen" />

;Døgnnedbør
Døgnnedbør er den nedbørmengden som faller i løpet av et [[nedbørdøgn]]. I Norge løper det offisielle nedbørdøgnet fra 06 [[UTC]] til 06 UTC neste dag.

;Måneds- og årsnedbør
[[Fil: BjornholtOslo.jpg|thumb|Automatisk snødybdemåler på [[Bjørnholt (Nordmarka)|Bjørnholt]] i Oslo.{{byline|Met.no}}]]
Månedsnedbør er summen av alle døgnnedbørene i en måned. Tilsvarende er årsnedbør summen av alle månedsnedbørene i ett år.

=== Snødybde ===
:''Utdypende artikkel: [[Snø]]''
Snødybden måles på flatmark. Meteorologisk institutt benytter to metoder for måling av snødybde. Den tradisjonelle (og mest brukte) metoden er å bruke en målestav som settes i bakken før [[Frost|frosten]]. Denne blir avlest på et fast tidspunkt i døgnet, vanligvis kl. 06 UTC (kl. 7 norsk vintertid).<ref>[http://met.no/Meteorologi/A_male_varet/Observasjoner_fra_land/Maleinstrumenter/Snodybdemaler/ ’’Utstyr for måling av snødybde’’] {{Wayback|url=http://met.no/Meteorologi/A_male_varet/Observasjoner_fra_land/Maleinstrumenter/Snodybdemaler/ |date=20080223203632 }}</ref> Den moderne metoden tar i bruk avstandsmåling. En fastmontert sensor måler avstanden fra sensoren og ned til snøen. Denne avstanden trekkes fra sensorens høyde over bakken. Prosessen skjer elektronisk og snødybden kan således overvåkes kontinuerlig.

=== Vind ===
:''Utdypende artikkel: [[Vind]]''
Middelvind (10 min.) og [[Vindstyrke|vindkast]] (3 sek.) registreres normalt i 10 meters høyde i åpent landskap.

Tidligere ble alle vindobservasjonene foretatt visuelt. Det vil si at observatøren anslo vindhastigheten (middelvind) ved hjelp av en versjon av [[Beauforts skala]]. Fra begynnelsen av [[1980-årene|1980-tallet]] ble [[anemometer]] mer vanlig på norske værstasjoner. Med [[Vindmåler|anemometer]] ble det også mulig å registrere [[vindkast]] i tillegg til middelvind.