Redigerer Norske jernbaneselskap (avsnitt)

==Historisk==
Inntil [[1883]] ble de enkelte statsbygde jernbanene drevet som administrativt egne jernbaneselskap under full statlig kontroll. 
En rekke baneselskaper samarbeidet imidlertid tett, slik som [[Hovedbanen]] og [[Kongsvingerbanen]] som hadde felles driftsbestyrer siden 1863. De tre smalsporbanene som strålte ut fra [[Drammen]], [[Randsfjordbanen]], [[Drammensbanen]] og [[Vestfoldbanen]] eller Grevskapsbanen som man kalte den, hadde felles direksjon fra 1873 under navnet ''Vestbanerne''. [[Rørosbanen]] ble imidlertid først delt i en direksjon i Hamar og en i Trondheim, med dele først i [[Røros]] (til 1878), så i [[Tynset]] (til 1880). Fra 1880 ble hele strekningen [[Eidsvoll]]-Hamar-Røros-Støren-Trondheim slått sammen til ''Nordbanerne'' og administrert fra Trondheim. I 1883 ble det opprettet en sentraladministrasjon, Hovedstyret for De norske Statsbaner, og en administrativ ordning som delte landets statsbanestrekninger inn i fem distrikter, senere utvidet med ytterlig fire.

Selv om det fantes noen privatbaner (i tillegg til den halvprivate Hovedbanen) fra slutten av 1890-tallet, var dette små baner, og i realiteten hadde NSB monopolstatus i Norge helt til slutten av forrige århundre.

===Norske privatjernbaner<ref>Bjerke, T. red. (2013). ''Banedata 2013''. Hamar/Oslo: Norsk Jernbanemuseum & Norsk Jernbaneklubb, ss. 356, 357, 376</ref>===

#[[Sulitjelmabanen]], 1892–1972
#[[Nesttun-Osbanen]], 1894–1935
#[[Lillesand-Flaksvandbanen]], 1896–1953
#[[Urskog-Hølandsbanen]], 1896–1960, overtatt av NSB i 1945
#[[Tønsberg-Eidsfossbanen]], 1901–1938
#[[Holmestrand-Vittingfossbanen]], 1902–1938
#[[Valdresbanen]], 1902–1937, deretter overtatt av NSB
#[[Lierbanen]], 1904–1937
#[[Grimstad-Frolandbanen]], 1907–1912, deretter overtatt av NSB og nedlagt 1961
#[[Thamshavnbanen]], 1908–1974
#[[Rjukanbanen]], 1908–1991
#[[Kirkenes-Bjørnevatnbanen]], 1910–1996 (formelt), men gjenopptatt kjørsel fra 2009. Kun malmtog.
#[[Bruksbanen Askim-Solbergfoss]], 1918–1965